Sovjetunionens statspris
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sovjetunionens statspris (russisk: Госуда́рственная пре́мия СССР), tidligere kalt Den statlige Stalinprisen (Государственная Сталинская премия) eller bare Stalinprisen, var en statlig utmerkelse i Sovjetunionen som ble tildelt sovjetiske medborgere for prestasjoner innen kunst, litteratur, musikk og vitenskap. Stalinprisen ble første gang utdelt i 1939 og erstattet tildels Leninprisen som opphørte å bli utdelt i 1934.
Prisen ble innrettet i 1939 som Den statlige Stalinprisen till Josef Stalins 60-årsdag og ble utdelt under det navnet mellom 1941 og 1954. Den 1. februar 1940 ble det også innført fire pengepremier verdt 100 000 rubler.[1]
I 1944 og 1945, de to siste årene av andre verdenskrig, ble det prisen ikke delt ut. Begge prisene for disse årene ble isteden avholdt i 1946 ved to separate anledninger, i januar for verker laget fra 1943–1944 og i juni for verker fra året 1946.[2] I 1956 ble Leninprisen igjen innført for å erstatte Stalinprisen og den endret i 1966 navn til Sovjetunionens statspris. Etter Sovjetunionens oppløsning ble prisen i sin tur erstattet av Den russiske føderasjonens statspris (Государственная Премия Российской Федерации).
Stalin var selv meget interessert av kulturspørsmål hadde stor innvirkning på hvem som skulle belønnes.[3] Prisen var i flere klasser og innebar, foruten prestisje, en stor økonomisk belønning.
Sovjetunionens statspris var forskjellig fra Lenins fredspris, noen ganger også kalt Stalin-prisen. Sistnevnte ble opprettet 21. desember 1949 og ble som regel gitt til utenlandske statsborgere, ikke sovjetere.