Sovjetunionens riksvåpen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sovjetunionens riksvåpen ble tatt i bruk i 1923 og var med mindre variasjoner i bruk som riksvåpen til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Riksvåpenet er et statskjennetegn som kan kalles et «statsemblem», fordi det ikke følger de tradisjonelle heraldiske regler. Denne typen offentlige kjennetegn finnes i flere land og blir til dels også betegnet som kommunistisk heraldikk.
Skissen til statsemblemet ble vedtatt i det øverste sovjet 6. juli 1923, og innlemmet i grunnloven 1924. Der het det:
«Sovjetunionens statsemblem framstiller en sigd og en hammer på en jordklode innhyllet i solstråler og innrammet av kornaks, med inskripsjonen "Arbeidere i alle land, foren dere!" på seks språk: russisk, ukrainsk, belarusisk, georgisk, armensk, og tatartyrkisk. Øverst i emblemet er det en femtakket stjerne.»
Ved en ny grunnlov i 1936, var unionen blitt utvidet til elleve stater. Våpenet fikk da elleve bånd, med innskrift de opprinnelige seks språkene pluss aserbajdsjansk, usbekisk, tadsjikisk, kasakhisk og kirgisisk. I 1940 ble antallet stater økt til 16, mens riksvåpenet ble ikke endret før 1946. Da ble det lagt til fem bånd med henholdsvis estisk, latvisk, litauisk, moldovsk og finsk. Det sekstende båndet med finsk tekst ble fjernet igjen 1956, da Karelsk-finske SSR ble gjeninnlemmet i russisk SSR.