Solørbanen
jernbane fra Kongsvinger til Elverum / From Wikipedia, the free encyclopedia
Solørbanen går fra Kongsvinger til Elverum. Banen var ferdig 4. desember 1910 (Kongsvinger–Flisa ble åpnet i 1893). Siden persontrafikken på banen ble nedlagt i august 1994 går det kun godstog, for det meste tømmer og flis. Strekningen mellom Elverum og Braskereidfoss har noe mer trafikk enn resten av banen.[1]
Solørbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Énsporet uelektrifisert bane | ||
Utgangsstasjon | Kongsvinger stasjon | ||
Endestasjon | Elverum stasjon | ||
Antall stasjoner | 18 | ||
Drift | |||
Åpnet | 4. desember 1910 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Cargolink, CargoNet, Hector Rail og TÅGAB | ||
Type trafikk | Gods | ||
Materielltyper | Di 6, Di 8, TMY, TMZ og BR 941 | ||
Teknisk | |||
Lengde | 91 km | ||
Oslo-Trondheimstoget over Rørosbanen har blitt kjørt på Solørbanen; dagtoget gikk her i periodene 1943–1946 og 1986–1989. I tiden 1986–1991 gikk også nattoget her.
Banen er 94 km lang og er ikke elektrifisert. Damplokomotiv (type 26) var i bruk så sent som april 1969 i Gt. 5081/82. Gt. 5717/5084 gikk også i mange år med damp, men toget forsvant ved rutendringen 30. mai 1965. Di 3 trakk deretter godstogene fram til 2000. Persontogene gikk for det meste med motorvogn av type 86.
Viktige stoppesteder var Kirkenær, Flisa og Braskereidfoss. Sistnevnte er, foruten endestasjonene, den eneste stasjonen med fortsatt aktivitet.
Ved Haslemoen finnes landets nest lengste rette strekning med jernbanespor.
Muligheten for å la Solørbanen inngå som del av forbindelsen Kristiania-Trondheim ble vurdert på 1800-tallet. I stedet ble Hovedbanen og Rørosbanen forbundet via Hedemarksbanen[2]