From Wikipedia, the free encyclopedia
Sodomaeple (Calotropis procera) er en plante i gravmyrtfamilien (Apocynaceae).
Sodomaeple | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Calotropis procera (Aiton) W.T. Aiton | |||
Populærnavn | |||
sodomaeple | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | gravmyrtfamilien | ||
Underfamilie | Asclepiadoideae | ||
Slekt | Calotropis | ||
Økologi | |||
Habitat: | tørre områder | ||
Utbredelse: | Afrika, Sør-Asia |
Den er en opptil 2,5 m høy busk, eller av og til et opptil 6 m høyt tre. Det er som regel en enkelt stamme, men den kan en sjelden gang være forgrenet. Ved basis er stammen forvedet med en oppsprukket, korkaktig bark. Greinene er litt sukkulente og tett dekket av hvite hår. Hvis den kuttes eller skjæres i, skiller alle deler av planten ut en hvit melkesaft.[1]
Bladene er motsatte, hele og uten bladstilk. De er 5-30 cm lange og 2,5-15,5 cm brede, helrandete og sukkulente. Unge blader har hvite hår, mens eldre blad er glatte og blågrønne. Blomsterstanden er en tett kvast med 3–10 blomster; den er side- eller endestilt. Blomstene er tvekjønnede og femtallige. Monarksommerfugler er viktige for bestøvningen. Frukten er en rund eller oval belgkapsel opptil 10 cm i diameter. Den inneholder mange frø, 6 mm lange og 5 mm brede, med en 3 cm lang fnokk.[1][2]
Sodomaeple tåler tørke og saltholdig jord, og frøene som transporteres med både vind og dyr, gjør at planten kan spre seg som ugras langs vegkanter og på overbeitet mark. Den foretrekker sandholdig jord og en årsnedbør på 300–400 mm. Arten er utbredt i store deler av Afrika og i Sør-Asia østover til Thailand og Vietnam. Den er forvillet i Amerika og Australia.[1]
I Palestina er Calotropis procera vanligst ved Dødehavet og andre steder i Jordandalen fra Eilat til Genesaretsjøen.[3][4] Fruktene ser fristende ut, men inneholder bare luft og tørre frø. Josefus mente at planten vokste i asken som var igjen etter Sodoma.[5]
Bark og melkesaft brukes som pilgift og som en slags løype. Geiter eter unge skudd, men andre husdyr holder seg unna denne svakt giftige planten. Fibrene brukes til å lage blant annet tau, fiskegarn og sekker. Trevirket er svært lett og motstandsdyktig mot termitter. Planten har en lang historie innenfor ayurveda og annen tradisjonell medisin. Den inneholder alkaloider, hjerteglyksoider, tanniner, flavonoider, steroler og triterpener. Barken er blitt brukt mot spedalskhet og bladene mot astma.[1][2][6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.