Slaget ved Boyacá
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Boyacá (spansk: La Batalla de Boyacá) var slaget hvor Colombia sikret sin endelige uavhengighet fra Spania og det spanske monarkiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, selv om kampene mellom rojalistene og patriotene kom til å fortsette i flere år. Det ble utkjempet i Boyacá i Colombia, da en del av Visekongedømmet i Ny-Granada.
Batalla de Boyacá | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den colombianske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene | |||||||
Slaget ved Boyacá malt av Martín Tovar y Tovar i 1890. Kartet under viser Boyacá-departementets beliggenhet i Colombia. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Partioter: Nueva Granada Venezuela Britisk-irske frivillige | Rojalister: Spania Ny-Granada | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Simón Bolívar Francisco de Paula Santander José Antonio Anzoátegui Carlos Soublette | José María Barreiro Manjón Francisco Jiménez Sebastián Díaz | ||||||
Styrker | |||||||
Totalt 2850-3430 soldater | Totalt 2670-2940 soldater: 2300 infanterister 350 kavalerister 20 artilerister | ||||||
Tap | |||||||
13 døde og 53 såret | Omtrent 100 døde, 150 såret og 1600 fanger | ||||||
Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene 1811-1824 |
---|
Bolivia Guaqui Chile Chacabuco Maipú Agüi Colombia Boyacá Venezuela Carabobo Ecuador Pichincha Perú Junín Ayacucho |
Brigadegeneralene Francisco de Paula Santander og José Antonio Anzoátegui ledet en kombinert republikansk hær bestående av colombianere og venezuelanere, komplementert med frivillige fra de britiske legioner, og beseiret rojalistisk hær bestående av colombianske og venezuelanske rojalister ledet av oberstene José María Barreiro og Francisco Jiménez.
Simón Bolívar hevdet seiren skyldtes de britiske frivillige, og da han ble tilbudt laurbær etter slaget, hevdet han at det var britene som fortjente dem.
Slaget fant sted rundt 150 km fra Bogotá, i Andesfjellene, på et sted kalt Casa de Teja, nær en bro over Teatinos-elva hvor tre veier går til Samaca, Montavia og Tunja, et område som er nå kjent som Boyacá-regionen.