Skogfinner
etnisk gruppe i Norge og Sverige / From Wikipedia, the free encyclopedia
Skogfinner (svensk: Skogfinnar, skogfinsk: Metsäsuomalaiset[1]) er en etnisk gruppe som stammer fra finner fra Savolax og Tavastland som slo seg ned i skogområdene i Sverige og Norge, særlig området som ble kjent som Finnskogen på begge sider av den svensk-norske grensen. Størstedelen av denne finske utvandringen skjedde til Sverige i løpet av hundreårsperioden ca. 1575–1660, til Norge fra 1630-åra. Det var både personlige, økonomiske, politiske og samfunnsmessige årsaker som gjorde at de reiste. Hovedårsaken var plassmangel for den fremgangsrike men arealkrevende landbruksformen som de hadde som hovednæringsvei, svijordbruket (svedjebruk)[2], idet de drev skiftebruk i utmarka ved å svi av granskog og så rug i asken, såkalte rugbråter. Dette bråtebruket ble enkelte steder drevet fram til ca. 1800, men gradvis gikk etterkommerne over til fast åkerbruk.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Artikkelen har urimelig overfokus på Tvengsbergs teori. Dette bør balanseres. |
Skogfinner | |||
---|---|---|---|
Antall | |||
Ukjent | |||
Områder med stor befolkning | |||
Norge | Ukjent | ||
Sverige | Ukjent | ||
Språk | |||
Opprinnelig: Savofinske dialekter / skogfinsk Nåværende: Norsk, svensk |
|||
Relaterte etniske grupper | |||
Finner, kareler, kvener | |||
Skogfinnene lærte seg svensk eller norsk og ble tospråklige, men beholdt sin kulturelle særart og det finske språket. Blandingsekteskap ble tidlig vanlige. Ved slutten av 1700-tallet hadde skogfinnene i stor grad blitt assimilert inn i den svenske eller norske kulturen, en prosess som var nærmest fullstendig fullført ved begynnelsen av 1900-tallet.