From Wikipedia, the free encyclopedia
Skirnismål (norrønt Skírnismál, «Skirners reise») er et kvad fra Den eldre Edda. Mange synes det er et av de vakreste kvadene i hele Den eldre Edda. Det handler om Frøys lidenskap for den fagre jotunmøya Gerd og om hans skosvein Skirners reise på et frieri for sin herre. Det er det eneste norrøne diktverk med Frøy som hovedperson.[1]
Kvadet er en av de viktigste kildene til den kunnskapen vi har om Frøy, og det utgjør også grunnlaget for den genealogien som Snorre Sturlason bygger Ynglingatal på.[2]
En dag Frøy sitter på Lidskjalv og ser «ut over hele verden», vender han blikket mot Jotunheim og får der øye på ei vakker møy på vei fra sin fars hus til jomfruburet. Han gripes straks av den sterkeste kjærlighet som volder ham stor hjertesorg. Far Njord og mor Skade sender så Skirner av sted for å fritte ut grunnen til sorgen. Frøy meddeler at:
Skirner ber om Frøys hest som kan ri gjennom trollilden, og om hans sverd som svinger seg sjøl mot fiendene, og utstyrt med disse to kostbare eiendelene drar han til Jotunheim. Skirner kommer til Gerd; og først med løfter, siden med trusler søker han å bevege henne til å bli Frøys hustru, men alt forgjeves. Da truer han med å drepe henne; men det skremmer henne ikke. Først ved hjelp av trusler om seid og trylleruner går hun med på å møte Frøy om ni netter.
Verseformen i diktet er ljodahått, med overgang til galdralag[3] i den delen hvor Skirne truer Gerd:
Skirner rir tilbake, der Frøy står ute og venter på ham; han er så utålmodig at han ikke lar Skirner få stige av hesten før han har fortalt hvordan det har gått. Da han så har fått vite det, gir hans utålmodige lengsel seg følgende uttrykk:
Dermed slutter dette lille vakre kvad, som er likeså fortreffelig når det gjelder å finne uttrykk for den nyvakte kjærlighetens stormende lengsel som i karakteristikken av de tre talende personene.
Til Nordens Guder fra 1819 skrev Adam Oehlenschläger det episke diktet Frejers Elskov med denne beskrivelsen av jotunkvinnen Gerd, i norsk språkdrakt:
I kontrast til Oehlenschlägers idylliske fremstillingen av forbindelsen mellom Frøy og Gerd, tolker Welhaven forholdet deres som en ekteskapelig katastrofe. Han har omdøpt Gerd til «Gerde», og mener hun kostet Frøy dyrt da han ga Skirner sverdet sitt for å tale hans sak hos henne:
Under ragnarok har Frøy derfor bare et hjortehorn å forsvare seg med da Gerds bror, jotnen Bele, angriper ham, og han blir drept av Surt nettopp fordi han er uten sverdet sitt. Der Eddakvadene legger hovedvekten på Skirners ferd til Jotunheimen og hans samtale med Gerd, legger Welhaven hovedvekten på Frøys følelser for henne. Og mens kvadene ingenting sier om hvordan ekteskapet kom til å forløpe, skriver Welhaven:
Denne tolkningen finnes det ingen dekning for i kvadet, den er helt Welhavens egen.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.