From Wikipedia, the free encyclopedia
Sikkerhetsbransjen i Norge har som hovedoppgave å forebygge uønskede hendelser.[1] Bransjen fordeler seg på flere ulike tjenester, hvorav den største er alarm og vakthold, etterfulgt av transport, teknikk og verdihåndtering.
Sikkerhetsbransjen består pr. 2011 av 256 godkjente sikkerhetsselskaper med 8000 ansatte. Den omsetter for 8,9 milliarder kroner.[2]
Vekterbransjen i Norge er i dag preget av noen få store selskaper og en rekke små selskaper. Det er i dag cirka 14 000 ansatte i de ulike vaktselskapene. Bransjen blir ofte fokusert på av media for sine arbeidsoppgaver med vakthold som grenser mot politioppgaver, ellers er bransjens arbeidsoppgave spredt på servicefunksjoner, resepsjonstjeneste, ordenstjeneste i butikker, og forebyggende vakthold. Bedriftene, som står for 80 prosent av omsetningen i bransjen, er organisert av NHO Service. Dette er 177 virksomheter, med 8.040 årsverk og 6,9 milliarder kroner i omsetning i 2012.
Nye forskrifter om krav til utdanning for vektere er under utarbeiding. På Regjeringen sine nettsider ligger forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftens utdanningskrav. I 2013 ble det innført krav om å gjennomføre et nasjonalt grunnkurs for vektere. Vektere skulle gjennom alle feltene som tidligere kurset krever gjennom et større tidsrom. Dette bidrar til at kompetansen på vektere øker og det gamle 1-3. Trinn-kurset ble utfaset. Opplæringen avsluttes med en skriftlig og muntlig eksamen.
Dette er den første delen av vekterutdanningen og har en varighet på 15 timer fordelt over 3 dager. Trinn 1 i vekteropplæringen er, ifølge loven, et minimumskrav for alle som skal jobbe som vekter innenfor vaktvirksomhet og må gjennomføres før en vekter settes i arbeid. Grunnet behovet for vektere er det vanlig at vaktselskaper tilbyr trinn 1 av vekteropplæringen gratis for nyansatte. Det er derfor vanlig at mange vektere blir ansatt før de gjennomfører trinn 1 av kurset.
Hensikten med trinn 1 av kurset er å gi kursdeltakeren en innføring i vekteryrket samt lovene og regelverket som gjelder for slik virksomhet. Personen skal kunne tilegne seg de grunnleggende kunnskapene om yrket som gjelder for alle vektere uansett hvilken stilling de skal inneha eller objekt de skal jobbe på.
Følgende emner blir gjennomgått på kurset:
Etter at trinn 1 er gjennomført vil kursdeltakeren være godkjent for ansettelse som vekter i et vaktselskap.
Det andre trinnet av vekteropplæringen er den praktiske delen av utdannelsen. Denne delen av utdanningen utføres internt i den bedriften som ansetter vekteren og har som hensikt å gjøre deg bedre kjent med arbeidsoppgavene man har som vekter gjennom praktisk opplæring.
Man må ha gjennomført og bestått trinn 1 for å kunne begynne på trinn 2.
Dette er den siste delen av den lovpålagte utdanningen for vektere. Loven krever at alle som jobber som vekter utfører trinn 3 innen 6 mnd fra ansettelse. Utføres ikke trinn 3 innen 6 mnd så har ikke vekteren lenger mulighet til å jobbe innenfor yrket før kurset er gjennomført og bestått.
Trinn 3 består av 50 timers teoretisk arbeid og skal gi deg en grundig gjennomføring i ting som jus, etikk, brannvern, førstehjelp og andre viktige kunnskaper som en vekter må ha for å kunne utføre arbeidet på best mulig måte.
Man må ha gjennomført trinn 2 for å kunne ta trinn 3.
Fagbrevet med yrkestittel vekter heter Sikkerhetsfaget, og har et tredelt hovedområde som er Sikkerhetsplanlegging, Sikkerhetsarbeid og Rapportering. Med et fagbrev i Sikkerhetsfaget skal man inneha en betydelig kompetanse innen flere fagfelt.
Opplæringen skal bidra til å fremme kompetanse innenfor planlegging, operativt arbeid, veiledning, dokumentasjon og kvalitetssikring i sikkerhetsarbeidet. Opplæringen skal legge grunnlag for å utvikle kompetanse om risikovurderinger, sikkerhetstiltak, beredskapsarbeid, konflikthåndtering og organisering av arbeidet på et skadested. Videre skal opplæringen fremme kompetanse om etikk og regelverk og helse, miljø og sikkerhet. Opplæringen skal også bidra til kunnskaper om hvordan vekteren kan imøtekomme kundens behov og virksomhetens krav til lønnsomhet.
En ordensvakt er en person som har fått en tillatelse av politiet til å være ordensvakt og som arbeider som ordensvakt.
Ordensvakt er i Norge en person som har fått en tillatelse av politiet til å være ordensvakt og som arbeider som ordensvakt.[3] Tittelen «dørvert» har vært brukt tidligere blant annet av Agder politidistrikt. Ordningen med politigodkjente ordensvaktene erstattet det som tidligere ble kalt utkaster eller dørvakt, og som ikke var lovregulert.
Ordningen har siden den ble lovregulert på 1990-tallet hett ordensvaktgodkjenning og ordningen har gjennomgått store endringer. Ordningen er fortsatt regulert av serveringsloven § 16. Bestemmelsene om ordensvakt i serveringsloven er vedtatt endret i 2009 og når endringene i vaktvirksomhetsloven trer i kraft vil ordensvakter være omfattet av vaktvirksomhetslovens bestemmelser. Lovendringen vil tre i kraft når det nye opplæringsprogrammet for vektere er klart. Per 12. januar 2013 har ikke lovendringen trådt i kraft.
Kravene som har blitt stilt til å få godkjenning som ordensvakt har vært i stadig endring. Ordningen er i dag vedtatt overført til bestemmelsene i vaktvirksomhetsloven.
Den første bestemmelsen om ordensvakter kom da lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven) trådte i kraft 1. juli 1983. Lovens § 15 ga hjemmel for politiet til å kreve ordensvakt ved inngangen og til å godkjenne ordensvakter, i begge tilfelle dersom det var påkrevd. Til loven ble utarbeidet forskrift om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder[4] hvor det het:
Justisdepartementets rundskriv G-113/95 av 22. desember 1995 til politimestrene omtaler en interdepartemental arbeidsgruppe som høsten 1993 fremla en rapport om beskrivelse av kriminalitet i forbindelse med restaurantbransjen, der den interdepartementale arbeidsgruppen blant annet pekte på vold utført av og mot ordensvaktene. Etter dette ba Justisdepartementet politimestrene om å sette i gang lokale tiltak for å bedre samarbeidet mellom serveringsstedene og ordensvaktene. Blant annet ble muligheten for ordensvaktkurs nevnt.
Tiltaket ble lansert som et prøveprosjekt, og våren 1995 ble erfaringsmateriale innhentet fra alle politikamre som hadde deltatt i ordningen. Tilbakemeldingene viste at mange politikamre hadde arrangert ordensvaktkurs, enten alene eller i samarbeid med bransjen. Disse hadde udelt positive erfaringer med ordningen og så på dette som resultat av den gode kontakten som var etablert med serveringstedene og ordensvaktene. Av effektene som ble nevnt var det færre anmeldelser mot ordensvakter for vold, flere henvendelser fra ordensvaktene m.h.t. observert kriminalitet og ordensvaktene var blitt flinkere til å sikre bevis i saker som gjaldt straffbare handlinger.
Hotellovens bestemmelsene ble opphevet da serveringsloven av 1997[5] trådte i kraft. Om den nye bestemmelsen i serveringsloven sier forarbeidene[6]
Den nye bestemmelsen om ordensvakt gjaldt fra 1. januar 1998 og lød[7]:
Om bestemmelsen heter det i rundskriv av 21. desember 2000 fra Justis- og politidepartementet[8]
Politiet får nå hjemmel til å kreve at ordensvakter skal gjennomføre kurs før de blir godkjent. Myndigheten til å godkjenne ordensvakter og ordensvaktkurs var lagt til den enkelte politidistrikt og gjaldt i det distrikt godkjenningen var gitt.
Serveringslovens § 16 ble senere endret og fra 1. januar 2008 gir loven departementet hjemmel til å utarbeide forskrifter for godkjenning av ordensvakter:
Serveringsloven § 16 er vedtatt endret og dens bestemmelser om ordensvakt vil bli fjernet. Endringen har ikke trådt i kraft. Bestemmelsen lyder[9]:
Den vedtatte endringen i serveringslovens § 16 vil tre i kraft når endringene i vaktvirksomhetsloven trer i kraft. Når endringene trer i kraft vil ordensvaktgodkjenninger og utdannelse av ordensvakter være regulert av vaktvirksomhetsloven.
En ordensvakt må godkjennes av politiet, og får et skilt med bilde og nummer på. For å bli godkjent kreves det at ordensvakten har gått kurs, har vandelen i orden og er både psykisk og fysisk egnet for en slik oppgave. For å hindre ordensvakter i å jobbe uten å oppgi inntekt kreves det også at den som søker godkjenning er ansatt et sted som ordensvakt, enten et vaktselskap eller serveringsted. Det finnes likevel et unntak. Man kan søke uten å være tilknyttet verken serveringsted eller vaktselskap dersom virksomheten går inn under lovens definisjon «egenvakthold».
Ordensvaktbeviset som blir tildelt er personlig, og skiltet skal alltid bæres med forsiden godt synlig når en ordensvakt er på jobb. Dette er for å gjøre gjestene på et serveringsted kjent med at denne personen er en godkjent vakt, og at gjestene lett kan se hvilket nummer vakten har. Nummeret på ordensvaktbeviset kan brukes om gjester vil klage på ordensvakten til vaktselskapet, serveringstedet eller til politiet. Nummeret på ordensvaktbeviset er også til for ordensvaktens del, slik at han kan identifisere seg overfor personer som vil anmelde eller klage, uten å måtte oppgi personalia som kan misbrukes.
En godkjenning kan trekkes tilbake om kriteriene til godkjenningen ikke lenger er oppfylt. Som regel vil dette være tilfelle ved lovbrudd eller mistanke om lovbrudd, men også om ordensvakten blir kjent psykisk eller fysisk uegnet til oppgaven.
Politidirektoratet sier om krav til opplæring for ordensvakter:
En ordensvakt har ingen rettigheter eller plikter ut over det som følger av ansettelsesforholdet på samme måte som vektere. Vaktvirksomhetslovens § 12. om «Bruk av makt» sier
En ordensvakt har ikke rettigheter eller plikter som går ut over hva alle samfunnsborgere har, til å gripe inn i straffbare forhold.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
