Shunga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Shunga (japansk: 春画; «vårbilder»), er en japansk betegnelse for erotisk kunst. De fleste shunga er av typen ukiyo-e, vanligvis utført i trykt tresnitt. Selv om de er sjeldne finnes det bevarte erotiske malte håndskroller som går forut ukiyo-e-bevegelsen.[1] Oversatt bokstavelig betyr den japanske betegnelsen shunga bilder av våren, og «våren» er en vanlig japansk eufemisme for sex.
Ukiyo-e-bevegelsen som en helhet forsøkte å uttrykke en idealisering av samtidig urbant liv og appell til den nye samfunnsklassen chōnin («bymennesker»). Ved å følge estetikken fra hverdagslivet, hadde shunga under Edoperioden (årene mellom 1603 og 1868) et stort spenn i sine skildringer av seksualiteten. Som en undergruppe av ukiyo-e ble det likt av bortimot alle sosiale grupper i denne tiden til tross for at det ikke hadde gunsten til shogunate, det føydale militære diktaturet. Inntil 1986 var det forbudt å utgi eller stille dem ut offentlig. Først i 1984 kom den første boka med shunga i Japan i moderne tid. Bortimot alle kunstnere innenfor ukiyo-e framstilte shunga ved et tidspunkt i løpet av sine karrierer, og det gjorde ikke deres prestisje som kunstnere mindre.[1] Å klassifisere shunga som en form for pornografi fra middelalderen kan være villedende i denne forstand.
I Vesten har opplevelsen av shunga vært mer sjokkartet ved at det utfordrer vestlige forstillinger om hva kunst eller pornografi er eller skal være. I forbindelse med en utstilling i British Museum i 2013 uttalte Timothy Clark, kurator for utstilling: «I dag er shunga behandlet som obskøn pornografi. De som ikke har sett shunga tidligere vil derfor bli overrasket over hvor eksplisitt det kan være. Men dette er seksuelt eksplisitt kunst, ikke pornografi, produsert med nøyaktig den samme tekniske perfeksjon som kunst i andre formater av de samme folkene.»[2]