Severnaja Semlja (øygruppe)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Severnaja Semlja (russisk: Северная Земля – Sévernaja Zemljá, «Nordlandet»), er en øygruppe på 37.000 km2 i det russisk arktis. Øygruppen ligger utenfor Tajmyrhalvøya helt nord i Sibir og er atskilt fra fastlandet av Vilkitsky-stredet. Denne øygruppen danner grensen mellom Karahavet i vest og Laptevhavet i øst, begge en del av Nordishavet.
Severnaja Semlja | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Polhavet | ||
Areal | 37 000 km² | ||
Administrasjon | |||
Land | Russland | ||
Posisjon | |||
Severnaja Semlja 79°45′N 98°15′Ø | |||
Severnaja Semlja ble først oppdaget i 1913 og ordentlig kartlagt først i 1930–32, noe som gjorde den til den siste store øygruppen på jorden som ble utforsket.[1] Administrativt utgjør øyene en del av Russlands føderale distrikt Krasnojarsk kraj. I sovjettiden var det en rekke forskningsstasjoner på forskjellige steder, men for tiden er de eneste menneskelige innbyggere på Severnaja Semlja de som er stasjonert på forskningsstasjonen Prima Polar Station [2] nær Kapp Baranov.[3] Den største isbreen i Russland, Vitenskapsakademiisbreen, ligger på Severnaja Semlja. Øygruppen er også ofte sammenkoblet med den flerårige arktiske havisen. Noe som både bidrar til å blokkere Nordøstpassasjen og nok også bidro til den sene oppdagelsen.