Seppuku
From Wikipedia, the free encyclopedia
Seppuku (japansk 切腹, direkte oversatt «buk-skjæring» eller «mage-snitt») var en form for rituelt selvmord, utført av de japanske samuraiene. Harakiri (腹切 eller 腹切り) er den uformelle, muntlige betegnelsen, et ord som også er mest brukt i Vesten.
Årsaken til seppuku var vanligvis at samuraien enten vil unngå fiendtlig fangenskap eller bøte for et alvorlig feilgrep, for eksempel for å ha sviktet sin herre. Dette skal allikevel ikke forveksles med soning av en forgåelse, da seppuku ble sett som samuraiens mulighet til å forlate denne verden med æren i behold. Seppuku var en viktig del av samuraienes æreskodeks, den såkalte bushidō, og det var bare samuraiene som hadde anledning til å gjennomføre dette ritualet. Seppuku ble vanlig på slutten av 1100-tallet, og fortsatte frem til slutten av samuraienes tidsperiode, mot slutten av 1870-årene.[1][2]