Sentrum (politikk)
politisk posisjon / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sentrum betegner i politisk forstand de partier, organisasjoner og personer som verken plasserer seg til høyre eller venstre i politikken, men ofte havner midt i mellom dem som et kompromiss mellom begge fløyer. Et tilsvarende begrep er «blokkuavhengig», et begrep som vektlegger uavhengighet av både høyre- og venstreblokken. Partier i det politiske sentrum er som regel tilhengere av parlamentarisk demokrati og blandingsøkonomi/sosial markedsøkonomi, men kan ha ulike verdimessige ståsteder. To politiske hovedstrømninger som tradisjonelt regnes til sentrum er sosialliberalisme og kristendemokrati, og i tillegg blir gjerne nordiske bondepartier og grønne partier regnet til sentrum.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. juli 2020) |
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen ville vinne på å trekke fram statsvitenskapelige teorier om at "Sentrum" er et tredje punkt, og ikke bare en balanse mellom venstre- og høyrestandpunkt. |
«Sentrisme» er da de politiske idealer som søker en middelgrunn mellom ulike ekstreme posisjoner. Oftest vil man tenke seg dette i forhold til den tradisjonelle høyre/venstre-dimensjonen. Politiske retninger som står nær sentrum, slik som moderate (liberal)konservative partier og sosialdemokratiske partier, omtales ofte som «sentrum-høyre» og «sentrum-venstre».
Av partiene i Norge som er representert på Stortinget regnes Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne for å tilhøre sentrum. I tillegg regnes Arbeiderpartiet og Høyre til henholdsvis sentrum-venstre og sentrum-høyre.