Miljøpartiet De Grønne
norsk politisk parti / From Wikipedia, the free encyclopedia
Miljøpartiet De Grønne (MDG)[lower-alpha 1] er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått».[4][5] Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. I likhet med forbildet Die Grünen står MDG for grønn ideologi med sosialliberale trekk, med historiske røtter dels i den nye venstresiden i 1960- og 1970-årene og dels i 1970- og 1980-årenes bredere miljøbevegelse som selv var svært sammensatt og hadde tilsig både fra den nye venstresiden og noen miljøorienterte liberale og konservative som samlet seg om miljøsaken.
Miljøpartiet De Grønne Miljøpartiet dei Grøne Birasbellodat Ruonát | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Arild Hermstad (2022–) | ||
Generalsekretær | Torkil Vederhus | ||
Grunnlagt | 29. oktober 1988; 35 år siden (1988-10-29) | ||
Hovedkvarter | Oslo | ||
Studentfløy | Grønne Studenter | ||
Ungdomsorg. | Grønn Ungdom | ||
Donasjoner | 4 963 551[1] | ||
Antall medlemmer | 12 370 (2021) | ||
Ideologi | Grønn ideologi Interseksjonell feminisme[a] | ||
Politisk posisjon | Blokkuavhengig (erklært) Sentrum-venstre (beskrevet)[2][3] | ||
Slagord | «Ta vare på fremtiden.» | ||
Nettsted | mdg.no (no) (2008–) | ||
Stortinget | 3 / 169
| ||
Ordførere | 0 / 357
| ||
Kommunestyrer | 169 / 9 122
| ||
Fylkesting | 24 / 664
| ||
Sametinget | 0 / 39
| ||
a^ Som definert av partiet selv,
se MDGs prinsipprogram |
Som andre grønne partier har partiet over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert og sosialliberal retning, og regner seg selv som blokkuavhengig. MDG står i en progressiv tradisjon og definerer seg som et «interseksjonelt feministisk og antirasistisk parti».[6][7] MDG og andre grønne partier har over tid nærmet seg den liberale internasjonalismen, med åpning for bruk av militærmakt når det kan fremme fred og menneskerettigheter. MDG støtter norsk EU-medlemskap[8] og NATO-medlemskap, men ønsker samtidig fokus på våpenkontroll og fredelig konfliktløsning.[9] Mange av MDGs velgere og medlemmer kommer fra andre partier på sentrum-venstresiden og sentrum-høyresiden, fra SV til Høyre. Partiets velgere er blant de mest EU-positive, og MDG har blitt omtalt som et parti for «urbane, liberale, passe radikale akademikere».[10]
Ved stortingsvalget 13. september 2021 oppnådde MDG 3,94 % av stemmene og fikk inn tre representanter på Stortinget i perioden 2021–2025. MDG er også representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet har hatt like stor oppslutning i tettbygde strøk som i distriktene. Partiet har hatt størst oppslutning blant unge velgere.[11]