østerriksk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Sebastian Kurz (født 1986) er en østerriksk politiker. Han var Østerrikes forbundskansler fra 2017 til 2019 og på nytt fra 2020 til 2021 og leder for Österreichische Volkspartei (ÖVP).
| Sebastian Kurz | |||
|---|---|---|---|
_07_(cropped).jpg) | |||
| Født | 27. aug. 1986[1][2][3][4] (38 år)Wien[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (2005–2011)[5][6] GRG 12 Erlgasse (1996–2004)[2] Faculty of Law, University of Vienna (2005–2011) | ||
| Parti | Österreichische Volkspartei[4] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Utmerkelser | Republikken Serbias orden (2021) | ||
| Nettsted | www | ||
| Østerrikes kansler | |||
| 7. januar 2020 – 11. oktober 2021 | |||
| Forgjenger | Brigitte Bierlein | ||
| Etterfølger | Alexander Schallenberg | ||
| 18. desember 2017 – 28. mai 2019 | |||
| Forgjenger | Christian Kern | ||
| Etterfølger | Hartwig Löger | ||
| Østerrikes utenriksminister | |||
| 16. desember 2013 – 18. desember 2017 | |||
| Kansler | Werner Faymann | ||
| Forgjenger | Michael Spindelegger | ||
| Etterfølger | Karin Kneissl | ||
| Signatur | |||
 | |||
Kurz var minister for EU-, integrerings- og utenrikssaker fra 2013 til 2017. Han ble partileder i ÖVP i juli 2017 og overtok i desember som kansler, 31 år gammel. Han er den yngste utenriksministeren og kansleren som Østerrike har hatt.
Han ledet en koalisjonsregjering mellom ÖVP og FPÖ. Regjeringen måtte gå av etter et mistillitsvotum i mai 2019,[7][8] som følge av Ibiza-affæren som rammet FPÖ.[7]
Kurz vant nyvalget som ble skrevet ut, og han var igjen kansler fra 2020 til 2021. Kurz' andre regjering støttet seg på en koalisjon av ÖVP og de grønne.[9] Regjeringens opprinnelige dagsorden ble raskt overskygget av koronapandemien. Ibiza-affæren ble fortsatt gransket, og det ble også rettet korrupsjonsanklager mot Kurz. Han gikk av som kansler i oktober 2021 og trakk seg etter hvert ut av østerriksk politikk.
Sebastian Kurz er sønn av gymnaslærer Elisabeth og ingeniør Josef Kurz. Han er enebarn.[10][11] Han er født og oppvokst i den gamle arbeiderbydelen Meidling i Wien, der en stor del av befolkningen har innvandrerbakgrunn.[12] Etter avsluttende eksamen i 2004 avtjente han verneplikten i Österreichs Bundesheer og studerte rettsvitenskap ved Universität Wien. Ved siden av studiene arbeidet han for et advokatfirma og et forsikringsselskap.[13]
Han meldte seg inn i ungdomsorganisasjonen Junge Volkspartei i Wien i 2003. Kurz var delstatsformann i Junge Volkspartei i Wien 2007–2012. Han har vært forbundsformann i Junge Volkspartei og viseformann i Österreichische Volkspartei i Wien siden 2009. Kurz var medlem av Wiens delstatsforsamling og bystyre 2010–2011.[14]
I perioden 2011–2013 var han statssekretær for integreringssaker i Østerrikes innenriksministerium, der han ble kjent for krav om tyskkunnskaper før skolealder, tyskopplæring for muslimske religiøse ledere og et forum for dialog med de religiøse lederne.[15]
Kurz ble EUs yngste utenriksminister og Østerrikes yngste minister noensinne i 2013. Med seg til utenriksdepartementet fikk han det overordnede ansvaret for integreringspolitikken. I 2013 ble Kurz også innvalgt i det østerrikske Nasjonalrådet med rundt 35 700 personlige stemmer, flest av alle kandidater.[16]
Kurz ble 1. juli 2017 valgt til leder (Obmann) av ÖVP, med 98,7 prosent av stemmene.[17]
18. desember 2017 ble han utnevnt til Østerrikes forbundskansler. Kurz dannet regjering sammen med partiet FPÖ.[18]
Halvannet år senere, 27. mai 2019, fremmet sosialdemokratene SPÖs parlamentsleder Pamela Rendi-Wagner et mistillitsforslag mot Kurz. Forslaget kom i kjølvannet av den såkalte Ibiza-affæren, der blant andre FPÖs partileder Heinz-Christian Strache var innblandet. Strache gikk i en videofelle, der han tilbød statlige kontrakter mot partistøtte til en russisk kvinne. Både SPÖ, mindre partier og Kurz' tidligere koalisjonpartner FPÖ, som trakk seg fra regjeringen etter at Kurz avsatte FPÖ-statsråd Strache, stemte for forslaget. En midlertidig regjering ble få dager ledet av den tidligere finansministeren Hartwig Löger. Deretter fulgte utnevnelsen av regjeringen Brigitte Bierlein frem til nyvalgene i september 2019. Det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering var blitt felt av et mistillitsvotum – til tross for 185 forsøk siden 1945. Med en varighet på knapt halvannet år var Kurz' regjeringsperiode også blant de korteste i landets historie.[19][20][21][22][23][24][25]
Etter nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019, der ÖVP vant, innledet Kurz regjeringsforhandlinger med partiet de grønne. I januar 2020 presenterte Kurz en regjeringsplattform, og ble 7. januar innsatt som ny kansler.[9][26][27]
Våren 2021 ble det avdekket en rekke eksempler på at Kurz' styresett var udemokratisk og preget av vennskapstjenester og maktmisbruk.[28] En viktig kilde til avsløringene var en rekke chatter som Kurz hadde deltatt i, og som politiet hadde funnet etter å ha beslaglagt mobiltelefonen til en av Kurz' nære forbindelser, Thomas Schmid, direktør i Öbag.[28][29] Kurz trakk seg og ble erstattet som forbundskansler av Alexander Schallenberg den 11. oktober 2021.
Den 3. desember 2021 gikk Kurz av som partileder i ÖVP og ble erstattet av Karl Nehammer.[30]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
