Schleswig-Holsteins landdag
From Wikipedia, the free encyclopedia
Schleswig-Holsteins landdag er det folkevalgte parlamentet i den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
.svg)
Landdagsbygningen, som ble bygget 1888 som marineakademi, ligger direkte ved Kielerfjorden. Landdagsbygningen er renovert flere ganger, senest i 2003, da også den nye plenarsalen ble oppført. Plenarsalen domineres av medlemmenes plasser og presidiet som sammen danner en sirkel. Tilhørerlosjen befinner seg på et forhøyet nivå ved talerstolen. Bak talerstolen ses et stilisert kart over Schleswig-Holstein.
Landdagen består normalt av 69 medlemmer valgt for maksimalt fem år. Valgmåten er et modifisert forholdstallsvalg med to stemmer. Med den første stemmen velges en kandidat i valgkretsen, med andrestemmen velges parti. Det er andrestemmen som er avgjørende for mandatfordelingen i landdagen. Dersom et parti oppnår flere mandater ved førstestemmene enn det har krav på etter andrestemmene oppstår overskuddsmandater. Som følge av dette er parlamentet nå utvidet til 95 mandater.
Sperregrensen til landdagsvalget er 5 %. Den politiske reprensentasjon for de danske sørslesvigere er fritatt for sperregrensen.
Landdagens arbeid ledes av et presidentskap som velges ved hver landdagssamlings begynnelse. Presidentskapet består av opptil to nestledere fra de største partiene i landdagen. Landdagens første møte i en valgperiode blir ledet av en alderspresident. En stor del av parlamentets arbeid foregår i utvalg som landdagen oppretter og utpeker landdagsmedlemmer til å delta i. Landdagens hovedoppgave er innenrikspolitikk, utdannelse og kultur. Det er landdagen som velger delstatens ministerpresident.
Valget til landdagen 2009 ble avholdt 27. september og parlamentet har 95 medlemmer.
| Parti | Prosent | Mandater |
|---|---|---|
| CDU | 31,5 % | 34 |
| SPD | 25,4 % | 25 |
| FDP | 14,9 % | 15 |
| Die Grünen | 12,4 % | 12 |
| Die Linke | 6,0 % | 5 |
| Sydslesvigsk Vælgerforening | 4,3 % | 4 |
Det siste valg til landdagen fant sted 6. mai 2012. Parlamentet vil ha fra 5. juni 2012 bare 69 medlemmer.
| Nr. | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Ref |
|---|---|---|---|---|
| 1. oppnevnte landdag 1. ernannter Landtag |
Paul Husfeldt (1909–1972) |
11. april 1946–11. november 1946 | CDU | [1] |
| 2. oppnevnte landdag 2. ernannter Landtag |
Karl Ratz (1897–1961) |
2. desember 1946–6. august 1954 | SPD | [2] |
| 1. valgperiode | ||||
| 2. valgperiode | ||||
| 3. valgperiode | Walther Böttcher (1901–1983) |
11. oktober 1954–16. september 1959 | CDU | [3] |
| 4. valgperiode | ||||
| Claus-Joachim von Heydebreck (1906–1985) |
29. september 1959–6. april 1964 | CDU | [4] | |
| 5. valgperiode | ||||
| Paul Rohloff (1912–2000) |
6. april 1964–15. mai 1971 | CDU | [5] | |
| 6. valgperiode | ||||
| 7. valgperiode | Helmut Lemke (1907–1990) |
24. mai 1971–12. april 1983 | CDU | [6] |
| 8. valgperiode | ||||
| 9. valgperiode | ||||
| 10. valgperiode | Rudolf Titzck (1925–2005) |
12. april 1983–2. oktober 1987 | CDU | [7] |
| 11. valgperiode | Lianne Paulina-Mürl (1944–1992) |
2. oktober 1987–5. mai 1992 | SPD | [8] |
| 12. valgperiode | ||||
| 13. valgperiode | Ute Erdsiek-Rave (1947–) |
5. mai 1992–23. april 1996 | SPD | [9] |
| 14. valgperiode | Hans-Werner Arens (1939–) |
23. april 1996–17. mars 2005 | SPD | [10] |
| 15. valgperiode | ||||
| 16. valgperiode | Martin Kayenburg (1940–) |
17. mars 2005–27. oktober 2009 | CDU | [11] |
| 17. valgperiode | Torsten Geerdts (1963–) |
27. oktober 2009–5. mai 2012 | CDU | [12] |
| 18. valgperiode | Klaus Schlie (1954–) |
5. juni 2012–7. juni 2022 | CDU | [13] |
| 19. valgperiode | ||||
| 20. valgperiode | Kristina Herbst (1977–) |
7. juni 2022– | CDU |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
