San Pio V a Villa Carpegna
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
San Pio V, eller San Pio V a Villa Carpegna, er en sognekirke og titteldiakonia i Roma, viet til den hellige pave Pius V. Kirken ligger ved Largo San Pio V i quartiere Aurelio.[1]
San Pio V a Villa Carpegna | |||
---|---|---|---|
Område | Roma | ||
Bispedømme | Roma bispedømme | ||
Byggeår | 1952 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Tullio Rossi | ||
Beliggenhet | |||
San Pio V a Villa Carpegna 41°53′48″N 12°25′53″Ø |
Tilnavnet sikter til Villa Carpegna, en villa bygd på 1600-tallet på oppdrag av kardinal Gaspare Carpegna.
Kirken ble bygd 1950–1952 etter tegninger av arkitekten Tullio Rossi.[2][3] Kirken ble konsekrert den 24. februar 1962 av kardinal Luigi Traglia.[1]
Over kirkens portal er en mosaikk med Jomfru Maria og Jesusbarnet med de hl. Pius V og Georg. I bakgrunnen ses en fremstilling av slaget ved Lepanto i 1571, da ottomanene led grundig nederlag; slaget fant sted under Pius Vs pontifikat. Mosaikken er et verk av den østerrikske kunstneren Joseph Franz Strachota. Under fasadens kronende triangulære pediment står dedikadjonsinskripsjonen: D.O.M. IN HON PII V PONT. MAX. A.D. MCMLII.[4]
Kirken er en treskipet basilika.[3] I absiden henger et krusifiks med forgylt corpus og seks gyldne engler med lys av Francesco Nagni.[3] Under krusifikset henger et ikon som forestiller den hellige Pius V.
På fasadens innervegg er en engel i gips, utført av Duilio Cambellotti. På begge sider av kirkeporten ses to statuer: den hellige Frans av Assisi av Alessandro Monteleone og den hellige Antonius av Padova av Michele Guerrisi. Interiøret huser også en bronsestatue av Antonio Berti – den hellige Katarina av Siena.[3]
Korsveistasjonene i polykrom keramikk er formgitte av Angelo Biancini[3] og utførte av Guerrino Tramonti.
I menigheten venereres Madonna del Riposo ivrig. Fresken Madonna del Riposo er i den nærliggende kirken Santa Maria del Riposo.[2]
Kirken ble stiftet som titteldiakonia med navnet San Pio V a Villa Carpegna av pave Paul VI i 1973.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.