Saint Ouen (Jersey)
administrativt område på Jersey From Wikipedia, the free encyclopedia
Saint Ouen (jèrriais: Saint Ouën) er et av tolv parishes (distrikter) på Jersey. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av øya. Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 4 097.[1] Det er det største distriktet i areal, dekker 8,341 vergées (15 km²).[2]
| Saint Ouen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Saint Ouën | |||||
 Administrasjonsbygningen i Saint Ouen | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Jersey | ||||
| Kronbesittelse | Jersey | ||||
| Øy | Jersey | ||||
| Postnummer | JE3 | ||||
| Areal | 15 km² | ||||
| Befolkning | 4 097 (2011[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 273,13 innb./km² | ||||
| Nettside | parish | ||||
 Saint Ouen 49°14′25″N 2°13′13″V | |||||
.svg)
Saint Ouen hevdes å være det mest tradisjonelle området på Jersey ved å ligge lengst unna hovedstaden Saint Helier. Det meste av sognet består av en halvøy. Det ligger flere forhistoriske steder i St. Ouen, blant annet flere dysser og en av få romerske kulturminner på Jersey, et fanum (mindre tempel). Dets herskapshus, Saint Ouen's Manor, en stor steinbygning, beskyttet festningsgrav og voll, har vært setet for den føydale adelsfamilien siden minst 1100-tallet.
Det er et antall forhistoriske stedet i Saint Ouen, blant annet de megalittiske monumentene eller dyssene Les Monts de Grantez lokalisert ved Le Chemin des Monts;[3] Dolmen des Geonnais;[4] og det forhistoriske stedet Le Pinacle,[5] som også inneholder et av de meget få identifiserbare gallo-romerske steder på Jersey, fundamentet til et fanum (lite tempel).[6]
Saint Ouen's Manor, det føydale herresetet, har merkelig nok ingen titler tilknyttet; det har aldri blitt kjøpt eller solgt, men er den dag i dag fortsatt eid av familien de Carteret, som den har vært de siste åtte hundre år. I sin liste over de adelsmenn som fulgte Vilhelm av Normandie til England og slaget ved Hastings i 1066, nevner forfatteren Wace (selv fra Jersey) en «De Cartrai».[7] Renaud de Carteret kjempet med Robert Curthose (eldste sønnen av før nevnte Vilhelm Erobreren) ved Jerusalem, men de eldste skriftlige nedtegnelser av de Carterets landbesittelser på Jersey er fra 1156. Da kong Johan av England måtte overgi alle sine besittelser i Normandie til den franske kongen i 1204 oppga familien Carteret sine langt mer verdifulle besittelser på kontinentet (inkludert det som de har navn etter) og fastholdt sin lojalitet til de tidligere hertugene i Normandie, nå representert av kongen av England. Det er sannsynlig at det var fra denne perioden at de gjorde Jersey til sitt hjem.[7] St Ouen's Manor kan antagelig dateres til begynnelsen av 1200-tallet, siden utvidet og står i dag som legemliggjørelsen av en arkitektur preget av de etterfølgende århundrene. Den framtidige konge av England, Karl II, tilbrakte her sine første år av sin tid i landflyktighet.[7]
Ruinene av festningen Grosnez Castle fra 1300-tallet ligger nordvestlige hjørnet av Jersey.[8] Philippe de Carteret holdt det som forsvar mot Frankrike da franskmennene besatte halvparten av Jersey mellom 1461 og 1467. Det var en ruin allerede på midten av 1500-tallet og ble siden aldri oppbygd. I dag er det stort sett bare deler av en mur og en buegang igjen. Grosnez Castle er avbildet på baksiden av Jerseys 50 pence-mynt.
På 1600-tallet ble den mindre øya Sark bosatt på nytt av folk fra Saint Ouen. Den føydale herren Helier de Carteret fikk et charter fra dronning Elizabeth I av England som ga tillatelse å bosette førti familier fra prestegjeldet på den betingelse at han hold øya fri for pirater. Sercquiais, som innbyggerne av Sark kalles, er derfor en gammel sidegren av St Ouennais, som folket i Saint Ouen kalles. Det kan også bli sett i deres dialekt av jèrriais: på Sark benyttes endelsen -dr som også er typisk for Saint Ouen, men generelt ikke andre steder på Jersey.[9]
| Sercquiais | Jèrriais (St. Ouennais) |
Standard jèrriais | Engelsk |
|---|---|---|---|
| i vuliidr | i' voulîdrent | i' voulîtent | they wanted |
| uu paaliidr | ou pâlîdres | ou pâlîtes | you spoke |
| i füüdr | i' fûdrent | i' fûtent | they were |
| uu prẽẽdr | ou prîndres | ou prîntes | you took |
Det tradisjonelle tilnavnet for folk i Saint Ouen er Gris Ventres («grå mager»), en referanse til skikken til menn fra sognet å gå med jerseys, det vil si med ullklær som ikke er farget, noe som skilte dem fra menn fra andre prestegjeld på øya som vanligvis var kledd i ulltrøyer farget blå.
Et antall innflytelsesrike skribenter på Jersey har kommet fra Saint Ouen. George F. Le Feuvre (1891–1984), som skrev under pseudonymet «George d'la Forge», var en av de mest framtredende forfattere som skrev på jèrriais i løpet av 1900-tallet. Frank Le Maistre (1910–2002), sammenstilte en ordbok for jèrriais-fransk, Dictionnaire Jersiais-Français (1966), og gjorde mye for å standardisere Saint Ouens dialekt av jèrriais som et litterært språk. Edward Le Brocq (1877–1964) skrev en ukentlig avisspalte mellom 1946 og 1964 som fortalte om livene og meningene til to figurer fra Saint Oven, Ph'lip og Merrienne.
Folketallet i sognet har vært stabilt, men en svak økning det siste tiåret.[1]
| Årstall | Antall |
|---|---|
| 1991 | 3612 |
| 1996 | 3685 |
| 2001 | 3803 |
| 2011 | 4097 |
I motsetning til alle de andre prestegjeldene på Jersey er underinndelingene av Saint Ouen ikke kalt for vingtainer (fransk: «gruppe av tjue»), men cueilletter (jèrriais: tchillietter). Det er følgende inndelinger av administrative årsaker
- La Petite Cueillette
- La Grande Cueillette
- La Cueillette de Grantez
- La Cueillette de Millais
- La Cueillette de Vinchelez
- La Cueillette de Léoville
Sognet utgjør et valgdistrikt og velger en representant.
Les Landes School er en barneskole drevet av States of Jersey, og er lokalisert ved La Rue des Cosnets.[10]
Saint Ouens lokale fotballag er St. Ouen FC.[11] Klubben ble opprettet i 1919, og spiller i gule drakter med blå striper.[12]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
