SRG SSR

Den sveitsiske kringkastingsorganisasjonen (SRG SSR) (tysk: Schweizerische Radio- und Fernsehgesellschaft, fransk: Société suisse de radiodiffusion et télévision, italiensk: Società svizzera di radiotelevisione, retoromansk: Societad Svizra da Radio e Televisiun) er Sveits' offentlige allmennkringkaster, grunnlagt i 1931. Organisasjonens hovedkvarter ligger i hovedstaden Bern og finansieres i hovedsak av en kringkastingsavgift (75 prosent). Resten av inntektene hentes inn gjennom reklamer, sponsormidler og salg av programmer.^[2][3]

SRG SSR
Type		Offentlig finansiert allmennkringkaster, kommersielt medieforetak
Org.form		Sveitsisk forening
Grunnlagt		1931 (Bern)
Datterselskap		Radiotelevisione svizzera di lingua italiana
Eierandel i		Radiotelevisione svizzera di lingua italiana Radiotelevisiun Svizra Rumantscha Radio SRF 2 Kultur Radio Télévision Suisse
Hovedkontor		Bern
Land		Sveits
Medier		Radio, fjernsyn, nye medier
Daglig leder		Gilles Marchand (2017–)
Antall ansatte		6 957[1] (2022)
Nettsted		www.srgssr.ch/start/
SRG SSR 46°56′37″N 7°28′25″Ø

Bakgrunn

Struktur

Det sveitsiske systemet med direkte demokrati, kombinert med landets fire offisielle språk (tysk, fransk, italiensk og retoromansk), gjenspeiles i den sveitsiske allmennkringkasteren. SRG SSR er oppdelt i fire regionale kringkastingsselskap:^[4]

• Tysktalende Sveits: Schweizer Radio und Fernsehen (SRF)
• Fransktalende Sveits: Radio télévision suisse (RTS)
• Italiensktalende Sveits: Radiotelevisione svizzera di lingua italiana (RSI)
• Retoromansktalende Sveits: Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR)

De fire regionale kringkasterne drifter i fellesskap SRG SSR som et felles produksjon- og kringkastingsfellesskap. En femte avdeling i SRG SSR en den ti-språklige nyhetsportalen Swissinfo.^[4]

Historie

Europas tredje offentlige radiokanal startet å sende fra sveitsiske Lausanne i 1922.^[5] I begynnelsen ble kanalen finansiert gjennom en lisensordning, men allerede i 1930 besluttet sveitsiske myndigheter å nasjonalisere radiokringkasting, og i 1931 etablerte Forbundsrådet allmennkringkasterselskapet Schweizerische Rundspruchgesellschaft (tysk), Société suisse de radiodiffusion (fransk), Società svizzera di radiodiffusione (italiensk) eller Societad svizra da radio (retoromansk). Selskapet var en koordinerende organisasjon for fire regionale kringkastere og var den eneste i landet med kringkastingsrett. Det sveitsiske nyhetsbyrået SDA (Schweizerische Depeschenagentur) fikk enerett på å levere nyheter til radiokanalen, en ordning som varte frem til 1971.^[5]

SRG SSRs hovedkvarter i Bern.

Etter opprettelsen av SRG SSR begynte de tysk- og franskspråklige radiokanalene å sende i 1931 og den italienskspråklige Radio Monte Ceneri startet i 1933. De første retoromanske sendingene startet i 1938 på den tyskspråklige kanalen Radio Beromünster. Under andre verdenskrig spilte SRG SSR en sentral funksjon som nøytral kringkaster og de tysk- og italiensk-språklige sendingene nådde langt utover sveitsisk territorium via kortbølgesendinger.^[5]

Etter krigen

I 1950 var SRG SSR en av 23 grunnleggere bak Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Etter å ha drevet med prøvesendinger for fjernsyn siden 1939, startet regulære TV-sendinger på tysk i Zürich i 1953. Franskspråklige sendinger startet i Genève året etter, og dekket også de italienskspråklige delen av Sveits med sveitsiske undertekster. I 1958 startet egne TV-sendinger på italiensk.^[5]

I 1960 ble kringkasteren omdøpt til Schweizerische Radio- und Fernsehgesellschaft (tysk), og i 1964 åpnet Forbundsrådet opp for TV-reklamer for å holde lisensavgiften på et lavt nivå. I 1966 fikk hver av de tre hovedspråkene en radiokanal nummer to hver. En egen retoromansk kringkaster ble samtidig etablert i Chur og fikk bruke deler av sendetiden til den tyskspråklige andrekanalen.^[5]

Farge-TV-sendinger startet i 1968, og i 1978 startet radiokanalene sendinger i stereo. Utover i 1980-årene ble kringkastingsmonopolet gradvis avviklet, og flere private lokalradiokanaler dukket opp. For å møte den økte konkurransen, SRG SSRs regionale kringkastere hver sin tredje radiokanal. I 1991 ble SRG SSR omorganisert til en privat industriforening og aksjeselskap underlagt sveitsisk forretningslovgivning. I 1998 endret kringkasteren navn til SRG SSR idée suisse. Kallenavnet «idée suisse» (sveitsisk idé) ble fjernet i 2011, og siden har navnet kun vært SRG SSR.

I 1992 ble retoromanske Radio Rumantsch skilt ut fra tyskspråklige Schweizer Radio DRS, og i 1994 ble den retoromanske TV-divisjonen skilt ut fra Schweizer Fernsehen og dannet selskapet Radio e Televisiun Rumantscha.^[5]

Kringkastere og kanaler

Oversikt over radio- og TV-kanaler tilknyttet SRG SSR.

Logo	Kanal	Kringkaster	Type	Etablert
	Radio SRF 1	Schweizer Radio und Fernsehen	Radio	1931
	Radio SRF 2 Kultur		Radio	1956
	Radio SRF 3		Radio	1981
	Radio SRF 4 News		Radio	2007
	Radio SRF Virus		Radio	1999
	Radio SRF Musikwelle		Radio	1996
	SRF 1		Fjernsyn	1953
	SRF zwei		Fjernsyn	1997
	SRF Info		Fjernsyn	1999
	La Première	Radio Télévision Suisse (RTS)	Radio	1922
	Espace 2		Radio	1956
	Couleur 3		Radio	1982
	Option Musique		Radio	1994
	RTS Un		Fjernsyn	1954
	RTS Deux		Fjernsyn	1997
	RSI Rete Uno	Radiotelevisione svizzera di lingua italiana (RSI)	Radio	1936
	RSI Rete Due		Radio	1985
	RSI Rete Tre		Radio	1988
	RSI La 1		Fjernsyn	1961
	RSI La 2	Fjernsyn	1997
	Radio Rumantsch	Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR)	Radio	1925
	Televisiun Rumantscha		Fjernsyn	1963

Satellittkanaler på radio

• Radio Swiss Pop
• Radio Swiss Classic
• Radio Swiss Jazz

Partnerskap og deleier i

• TV5Monde
• 3sat
• Euronews

Underselskaper

• Swissinfo
• World Radio Switzerland 
• tvsvizzera.it

Referanser

1. https://gb.srgssr.ch/de/2022/mitarbeiterinnen/eckwerte-und-informationen-zu-unseren-mitarbeiterinnen; utgivelsesdato: 31. desember 2023.
2. SSR, SRG. «SRG SSR Geschäftsbericht 2016 (årsrapport)». gb.srgssr.ch (tysk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 10. desember 2017.
3. SSR, SRG. «SRG SSR: Financial information». www.srgssr.ch (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 10. desember 2017.
4. SSR, SRG. «SRG SSR Geschäftsbericht 2016: Zahlen, Daten, Fakten». gb.srgssr.ch (tysk). Arkivert fra originalen 11. desember 2017. Besøkt 10. desember 2017.
5. SSR, SRG. «SRG SSR: SRG from 1931 to date». www.srgssr.ch (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2017. Besøkt 10. desember 2017.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) SRG SSR – kategori av bilder, video eller lyd på Commons