Røros
kommune i Trøndelag fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Røros er en kommune og et tettsted i Trøndelag. På sørsamisk heter kommunen Rosse,[5] mens tettstedet heter Plaassja.[6] Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Tettstedet hadde 3 854[7] innbyggere per 1. januar 2023.
Røros kommune Rossen tjïelte | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Fylke | Trøndelag | ||||
Status | kommune | ||||
Innbyggernavn | rørosing | ||||
Grunnlagt | 1838 | ||||
Adm. senter | Røros | ||||
Areal – Totalt – Land – Vann | 1 956,46 km²[1] 1 756,37 km²[2] 200,09 km²[2] | ||||
Befolkning | 5 598[3] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 3,19 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 2 647 | ||||
Høyde o.h. | 628 meter | ||||
Kommunenr. | 5025 | ||||
Målform | Nøytral | ||||
Kommuneblomst | Sibirstjerne | ||||
Høyeste topp | Storviglen (1561,4 moh.)[4] | ||||
Nettside | nettside | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Isak Veierud Busch (Ap) (2019, 2023) | ||||
Varaordfører | Christian Elgaaen (SV) (2019, 2023) | ||||
Røros 62°34′27″N 11°22′59″Ø | |||||
Røros Mining Town | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Innskrevet | Ved UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 55. verdensarvsted | ||
Referanse | UNESCO nr. 55 |
Grunnlaget for Røros-samfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og tettstedet omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Røros bergstad og Circumferensen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Røros kommune har to nasjonalparker; Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.
Røros har en kulderekord på −50,4 ℃, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge.[8] Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 ℃.
Geografi
To nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark, ligger delvis innenfor Røros kommunes grenser.
Innsjøer i Røros
Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner 1. januar 1926. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glaamos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.[9]
De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Tettstedet Røros har 3 854 innbyggere per 1. januar 2023. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.
Politikk
Kommunestyrevalget 2023
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Arbeiderpartiet | 41,2 | +0,2 | 1 298 | −66 | 12 | +1 | 3 |
Høyre | 17,6 | +3,2 | 554 | +76 | 5 | +1 | 2 |
Senterpartiet | 12,0 | −9,1 | 378 | −325 | 3 | −3 | 1 |
Sosialistisk Venstreparti | 11,8 | −3,4 | 371 | −133 | 3 | −1 | 1 |
Venstre | 8,6 | +5,6 | 270 | +171 | 2 | +1 | |
Røroslista | 4,2 | +0,4 | 134 | +6 | 1 | ||
Rødt | 3,9 | +3,9 | 122 | +122 | 1 | +1 | |
Miljøpartiet De Grønne | 0,8 | −0,8 | 26 | −27 | |||
Valgdeltakelse/Total | 70,5 % | 3 206 | 27 | 7 | |||
Ordfører: Isak Veierud Busch (Ap) | Varaordfører: Christian Elgaaen (SV) | ||||||
Merknader: Kilder: [10][11] |
Næringsliv
Gruvedrift
Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. Arvedalsgruva (senere Kongens gruve), Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Den siste gruva, Lergruvbakken, var i drift til 1977.
Reiseliv
Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. 3 300 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet at det kommer ca. én million besøkende til Røros hvert år[12] for å se sentrum, som både er et historisk monument, en liten by og midtpunktet i et bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for Beste destinasjon under utdelingen av Virgin Holidays Responsible Tourism Award under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i London[13]
Store arrangementer
Rørosmartnan er et årlig markeds- og kulturarrangement som finner sted fra den nest siste tirsdagen i februar og varer til den påfølgende lørdagen.[14]
Normalt kommer det mellom 70 000 og 80 000 besøkende, og markedet er derfor viktig for Røros[15]. På åpningsdagen kommer det omtrent 80 hestesleder med besøkende fra Sverige og fjellbygdene omkring. Generalen for martnaskomiteen heter Lillian Sandnes, og har jobbet med arrangementet i over 20 år[16].
Martnashistorie.
Røros Kobberverk hadde opprinnelig monopol på all handel i Bergstaden. På 1700-tallet sluttet de å håndheve dette monopolet, ettersom det var umulig å stoppe den frie omsetningen av varer. I 1801 fikk noen få kjøpmenn på Røros tillatelse til å drive med handel, mot avgift. Men den ulovlige handelen på Røros økte bare. I 1842 ble det slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier, noe som var meningsløst når til og med verkseierne handlet på si. Etter mange års press fra Røros kommune til Indredepartementet ble den første Rørosmartna avholdt i 1854.
Markedet har en historisk bakgrunn fra en kongelig resolusjon fra 1853:[17]
"Fra 1854 skal det i Røros holdes et marked som begynner neste siste tirsdag i februar måned og varer til den påfølgende fredag."
I 1855 ble markedet besøkt av noen tusen mennesker, stort sett fra de nærmeste distriktene, i tillegg til Gudbrandsdalen, Hedmark og Sverige. Eksempler på varer som ble omsatt var skinn, korn og mel, fisk, lin og hester[18]. Fordi så mange mennesker kom, fant myndighetene det nødvendig å ha militæret til stede som ordensvakt[19].
Utvikling.
Det eksisterte et naturlig grunnlag for Rørosmartnan i regionen, da folk kom for å kjøpe og selge sine produkter, noe som ga et verdifullt bidrag til økonomien. Av den grunn utviklet Rørosmartnan seg av seg selv den første tiden, uten planlegging og regulering[20]. Fra tidlig av eksisterte det markedsavgift som selgerne måtte betale. Det var politiets oppgave å kreve inn avgiften, noe som kan betegnes som en organiserende funksjon. Ekstra vakthold var nødvendig for å opprettholde ro og orden under martnan, og vaktene ble finansiert gjennom avgiftene.
Men handelen på Rørosmartnan var dalende omtrent rundt 1874, og etter en søknad ble det ved kongelig resolusjon bestemt 29. februar 1877 at martnan skulle oppheves fra og med 1878[21][22]. Mange mente også at åpningen av Rørosbanen ville gjøre Rørosmartnan overflødig, men jernbanen førte derimot til en oppsving for martnan ved å tiltrekke seg flere mennesker og varer fra nye kanter, og en ny resolusjon vedtok at den tidligere resolusjonen om nedleggelse ikke skulle tre i kraft[23][24]. Etter hvert så man at organiseringsforholdene endret seg da det lokale næringslivet fikk større interesse i Rørosmartnan. Først etter andre verdenskrig oppsto det en form for martnaskomité som planla arrangementet. Det var blant annet noen medlemmer av Røros Kjøpmannsforening som gikk sammen[25].
Interessen for Rørosmartnan var igjen dalende utover 1960-tallet, men deretter tok Røros Turist- og Reiselivslag (nå Opplev Røros AS) over hele arrangementet med flere representanter fra handelsstanden og kommunen, og fikk sakte men sikkert interessen for arrangementet tilbake.[26] Martnaskomitéen har ytret flere ganger at de er avhengige av at næringslivet bidrar til arrangementet[27], men fikk i 2024 to millioner kroner av Regjeringen gjennom statsbudsjettet med begrunnelsen at Regjeringen ønsket å støtte den lokale og regionale kulturen samt fremme immatriell kulturarv[28].
Inn i det 21. århundre.
Rørosmartna har vokst siden den kongelige resolusjonen, slik at lørdag også har blitt martnasdag. Siden da har det blitt handlet med alle slags varer, og det har blitt flere og flere salgsboder for hvert år. Inne på kafeer og lokaler spilles det gammeldansmusikk fra tidlig på dagen til sent på natta.
I 2015 ble det gjort en uoffisiell beregning av antall besøkende, og arrangørene antok at så mange som 80 000 mennesker hadde besøkt Rørosmartna fra 17. til 21. februar det året.
Åpningsseremoni.
Rørosmartnan har ofte hatt prominente gjester til å holde åpningstalen.
År | Person | Rolle |
---|---|---|
2024 | Jonas Gahr Støre | Norges statsministern 2021 - |
2023 | Tore O. Sandvik | Fylkesordfører i Trøndelag fylke 2018 - |
2022 | Avlyst på grunn av covid-19 | |
2021 | Avlyst på grunn av covid-19 | |
2020 | Iselin Nybø | Norges næringsminister |
2019 | Hanna Geiran | Riksantikvar 2018 - d.d |
2018 | Axel Wernhoff | Sveriges ambassadør i Norge 2014 - 2018 |
2017 | Linda Hofstad Helleland | Norges kulturminister 2015 - 2018 |
2016 | Cathrine Pia Lund | Direktør for merkevaren Norge |
2015 | Tine Sundtoft | Statsråd |
2014 | Hans Vintervold | Ordfører i Røros kommune |
2013 | Torbjørn Røe Isaksen | Stortingsrepresentant for Høyre |
2012 | Per Edgar Kokkvold | Journalist og generalsekretær i Norsk Presseforbund |
2011 | Erling Aas-Eng | Ordfører i Tolga kommune |
2010 | Jørn Holme | Riksantikvar 2009 - 2018 |
2009 | Heidi Sørensen | Statssekretær i Miljødepartementet 2007 - 2012 |
2008 | Åse Kleveland | Tidligere kulturminister i Norge 1990 - 1996 |
2007 | Tore O. Sandvik | Fylkesordfører i Sør-Trøndelag fylke 2003 - 2018 |
2006 | Eva Zätterlund | Medlem av Forbonden Kløvsjø |
2005 | Jens Stoltenberg | Arbeiderpartiets parlamentariske leder 2001 - 2005 |
2004 | Marvin Wiseth | konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Sparebank 1 SMN |
2003 | Kåre Gjønnes | Fylkesmann for Sør-Trøndelag fylke |
2002 | Torbjørn Bertnsen | Tidligere miljøvernminister 1990 - 1997 |
2001 | Paul Ottar Haga | Norsk skuespiller |
2000 | Stephan Tschudi-Madsen | Riksantikvar 1978 - 1991 |
Referanser
Eksterne lenker
Historie
Presse
Kultur
Kjente rørosinger
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.