Ruts bok
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rut (hebraisk: רוּת – Rûṯ; gresk: Ῥούθ – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente. I den kristne Bibelen er Ruts bok betraktet som en historisk tekst og plassert mellom Dommerne og Første Samuelsbok,[1] da den foregår «[i] de dager da dommerne styrte»,[2] skjønt den gammelsyriske kristne tradisjonen plasserer den senere, mellom Forkynneren og Høysangen. Boken har navn etter kvinnen Rut fra Moab, oldemor til kong David.
Boken forteller at Rut aksepterte israelittenes gud Jahve som sin gud, og det israelittiske folket som sitt eget folk. I Ruts bok 1,16–17 forteller Rut til Noomi, sin israelittiske svigermor, at «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.»[3] Boken ble høyt verdsatt av jøder i kategorien «jøder av eget valg», som forklaring på Boas' tilstedeværelse i rabbanittisk litteratur. Ruts bok ble også benyttet liturgisk, da den ble lest under den jødiske høytiden sjabuót («ukene»).[4]