From Wikipedia, the free encyclopedia
Rudolf Khametovitsj Nurejev (født 17. mars 1938, død 6. januar 1993) var en sovjetiskfødt danser som ofte regnes som en av det 20. århundrets beste mannlige dansere.
| Rudolf Nurejev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1938[1][2][3][4] Razdolnoe (kildekvalitet: nær) | ||
| Død | 6. jan. 1993[1][2][3][4] (54 år) Levallois-Perret[5] | ||
| Beskjeftigelse | Ballettdanser, koreograf, skuespiller, ballettmester, regissør | ||
| Utdannet ved | Vaganova-akademiet for russisk ballett | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1961) Østerrike (1982–) | ||
| Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Capezio Dance Award (1987) Queen Elizabeth II Coronation Award | ||
Nurejev ble født i en tatarfamilie på et tog nær byen Irkutsk. Han kom et par dager for tidlig, og var den yngste av 4 barn. Han vokste opp under 2. verdenskrig i et lite hus i byen Ufa, og familien hans var fattig. Han ble mobbet på skolen fordi han måtte gå i søsterens gamle jakke og fordi han ikke hadde sko. Nurejev så sin første ballett på nyttårsaften 1945. Det var da han bestemte seg for at han ville bli danser.
Til å begynne med danset han bare folkedanser, men etterhvert ble han oppdaget av ballettlærere som så hans talent. De mente han burde begynne på Leningrad Ballettskole, men faren hans forbød ham å danse. Heldigvis fikk han hjelp av sin mor til å snike seg ut av huset. Da han ble 15, jobbet han som ekstradanser på det lokale operahuset. Da han begynte å tjene penger, kunne han betale for timer med ballettkompaniet. Etterhvert fikk han danset med corps de ballet og var med på en turne fordi en annen danser hadde skadet seg. Han fikk soloen fordi han var den eneste som kunne dansen. Nurejev kunne lære seg kombinasjoner og danser bare ved å se på dem en gang. I 1955 begynte han endelig på Leningrad Ballettskole.
Over de neste tre årene jobbet han kjempehardt for å ta igjen de andre på sin alder. Det ga resultater, men han fikk rykte som en bråkmaker, fordi han nektet å følge regler som han synes var teite. Etter at han var ferdig med danseutdanningen ble han tatt opp i Kirov Ballet som soloist. Han jobbet der i 3 år og danset 15 roller med alle damene i kompaniet.
I 1961 dro Kirov på sin første utenlandsturne til Paris. Nurejev dro ut om nettene med franske dansere, noe som ikke var lov. Hans egenrådighet og holdninger førte til frykt hos det kommunistiske regimet i Kreml for at han ville hoppe av til Vesten, og dermed påføre regimet et propagandanederlag. Da Kirov-turneen skulle videre fra Paris til London, forsøkte den sovjetrussiske ambassade, under forskjellige påskudd, å få sendt Nurejev direkte tilbake til Russland fra flyplassen i Paris. Til tross for et stort oppbud av sovjetisk ambassadepersonell på flyplassen le Bourget, maktet Nurejev, ved hjelp av venner og det franske politiet på flyplassen, å hoppe av til Vesten under utropet: «Jeg vil være fri!»
Han stakk til Paris og ble medlem av et ballettkompani i Paris, men sluttet etter et par måneder fordi han var misfornøyd med koreografen. Deretter begynte han samarbeidet med the Royal Ballet og Margot Fonteyn.
Frem til 1970-tallet var han ansatt ved the Royal Ballet, men danset med mange andre kompanier. Han danset mange av de klassiske ballettene på sin egen måte, og danset over 100 nyere balletter med 40 koreografer, der noen kjente er L’Apres Midi en Faune (Faunens Ettermiddag) og Le Spectre de La Rose (Rosens Ånd). Han danset både klassisk ballett og moderne dans. I dag er dette vanlig, men han var en av de første som danset begge teknikkene. Nurejev er opphavsmannen til École française.
På 1980-tallet var han med i flere filmer, men han hadde ikke nok talent til å fortsette med dette som en karriere. I 1983 ble han direktør i Paris Opera, og i 1989 besøkte han Russland og sin døende mor for første gang siden 1961.
Nurejev hadde gjennom hele livet sitt et indre konflikt om sin seksualitet. Han var homoseksuell, og hans store kjærlighet var danseren Erik Bruhn. Tidlig på 1980-tallet en gang fikk han hiv-viruset, og han ble dødelig syk i 1990. Hans siste forestilling var La Bayadère i 1992, og han døde av aids 6. januar 1993 i Paris.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
