amerikansk borgerrettsforkjemper From Wikipedia, the free encyclopedia
Rosa Louise McCauley Parks (1913–2005) var en amerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA i 1950- og 1960-årene.
Rosa Parks | |||
---|---|---|---|
Født | Rosa Louise McCauley 4. feb. 1913[1][2][3][4] Tuskegee[5][6][7] | ||
Død | 24. okt. 2005[1][2][3][4] (92 år) Detroit[8][9] | ||
Beskjeftigelse | Selvbiograf, menneskerettsaktivist, borgerrettsaktivist, offentlig person, politisk aktivist | ||
Utdannet ved | Alabama State University | ||
Ektefelle | Raymond Parks | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Woodlawn Cemetery[10][11] | ||
Medlem av | Alpha Kappa Alpha | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
National Women's Hall of Fame (1993)[12]
Michigan Women's Hall of Fame (1983)[13] Alabama Women's Hall of Fame Candace Award (1984) Kongressens gullmedalje (1999) Presidentens frihetsmedalje (1996) Spingarn-medaljen (1979)[14] Golden Plate Award (1995) International Freedom Conductor Award (198) Women's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (1981) NAACP Image Award for Outstanding Supporting Actress in a Drama Series (2000) (for verk: En engel iblant oss) Ellis Island Medal of Honor | ||
Signatur | |||
Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery
1. desember 1955 i Montgomery i Alabama nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt, fengslet og ilagt en bot på 14 dollar, men E.D. Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.
Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet.
USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.
Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig i 1950-årene, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.