Romfolket
etnisk gruppe / From Wikipedia, the free encyclopedia
Romfolket (råma' ni, råmm 'ani) er en etnisk gruppe og et vandrerfolk med opphav fra det indiske subkontinentet. Dette folket er i dag spredt utover hele verden, etter de begynte å utvandre fra det nordlige India i middelalderen (omkring år 500 til år 1000) og ankom Balkan på 1100-tallet. Romfolk har ikke en skriftlig historie og opphavet har lenge vært usikkert.[2][3]
- Denne artikkelen omtaler romfolket som helhet. For spesifikk informasjon om taterne og sigøynerne, se egne artikler om disse.
Det er usikkert hvor mange som på verdensbasis regnes til romanifolket. Ulike kilder gir anslag på verdens romanibefolkning fra 2 millioner til 11 millioner. Det finnes ikke sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romanifolket i Norge i dag. I stortingsmelding nr. 15 (2000–2001) ble antallet anslått til noen tusen. Fra romanifolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt. Det nyeste anslaget som er lagt fram av Europarådets kommissær for menneskerettigheter, er mellom 4000 og 10 000.[4]
Stereotypiske forestillinger om at romanifolk av natur er late, nomadisk og musikalske er vanlige. Slike forestillinger har til dels vært grunnlag for politisk bestemte tiltak overfor romanifolk.[5][6] Det er utbredt romantiske forestillinger om romanifolk som vakre, lidenskapelig og frihetselskende folk som ikke vil følge storsamfunnets regler. Den rastløse tilværelsen forklarer mange romanifolk med at de ikke har hatt mulighet til å slå seg ned og bli bofaste. I den grad de reiser rundt er det ikke på måfå, men reisene har et formål og følger et bestemt mønster blant annet i forbindelse med handel eller sesongarbeid. Blant noen romanifolk er det ideologisk oppfatning om at reising er en attraktiv livsstil. Spanske gitanos og mange rom i Øst-Europa har ikke reising som dominerende livsstil. Romanifolk har en klar forestilling om at de utgjør en egen folkegruppe.[7]