Rolf Jacobsen
norsk dikter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rolf Jacobsen (født 8. mars 1907 i Kristiania, død 20. februar 1994 på Hamar) var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Rolf Jacobsen | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mars 1907[1][2] Christiania | ||
Død | 20. feb. 1994[2] (86 år) Hamar | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[3] journalist, skribent | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Arbeiderpartiet Nasjonal Samling (–1945*) | ||
Nasjonalitet | Norge[4] | ||
Språk | Norsk[5][6] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Doblougprisen (1968)
Svenska Akademiens nordiske pris (1989) Aschehougprisen (1986) Riksmålsforbundets litteraturpris (1965) Hamarprisen (1986) Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1990) Hedmarksprisen (1977) Sarpsborgprisen (1969) | ||
Periode | Modernisme | ||
Debut | Jord og jern | ||
Debuterte | 1933 | ||
Aktive år | 1933– | ||
Signatur | |||
Jacobsen vokste opp på Flisa. Etter endt utdanning arbeidet han der som journalist, før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945 og fikk først arbeid igjen i 1949, da i en bokhandel i Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate 2 i Hamar, hvor han ble boende livet ut, med utsikt over Mjøsa og jernbanelinjene.
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel Jord og jern og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikteren har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag».