Rogalands Avis
norsk dagsavis From Wikipedia, the free encyclopedia
Rogalands Avis (forkortet RA) var en norsk avis utgitt i Stavanger i Rogaland. Avisen kom ut første gang 30. september 1899 under navnet 1ste Mai som organ for Arbeiderpartiet. Dagens navn er fra 1955.[3] Fra starten var det en ukentlig utgivelse, fra 1902 to ganger i uken, og fra 1906 kom den ut alle dager. Fra 2013 kom den ut tre ganger i uken (mandag, onsdag og fredag). I 2024 ble det vedtatt å legge ned avisen.[4] Fredag 2. februar 2024 ble siste nummer produsert, datert lørdag 3. februar.
| Rogalands Avis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Dagsavis | ||
| Grunnlagt | 1899; 125 år siden | ||
| Nedlagt | 2024[1] | ||
| Eier(e) | Amedia (1948–2011) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Nettsted | rogavis.no (nb) (1996–)[2] | ||
| Nasjonalbiblioteket | Rogalands Avis på Nasjonalbiblioteket | ||
Som et resultat av at Mentor Medier kjøpte Rogalands Avis 1. oktober 2014, kom RA fra januar 2015 igjen ut seks dager i uken i tett samarbeid med Dagsavisen. Halvparten av stoffet, nasjonalt og internasjonalt, kom fra Dagsavisen, mens det lokale innholdet fra Rogalands-Avis-redaksjonen utgjorde 50 prosent av den nye avisen.
25. juni 2024 kunngjorde Amedia i en pressemelding at de hadde kjøpt rettighetene til Rogalands Avis. Planen er en heldigital lokalavis for Stavanger, RA Stavanger, fra høsten 2024. Geir Søndeland er ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i RA Stavanger.
Den første redaktøren og drivende kraft i mange år var den senere skoledirektør Johan Gjøstein. 1ste Mai ble en sterk kraft i framveksten av arbeiderbevegelsen i Stavanger og Rogaland.[trenger referanse]
En annen av de betydelige redaktører avisen hadde var Trond Hegna, som startet som redaktør i juni 1940. Som en direkte reaksjon på Josef Terbovens tale 25. september 1940 skrev Hegna en leder med tittelen «Ingen nordmann til salgs!» tre dager etter. Denne avisen ble raskt et svartebørsobjekt og kopier av lederen ble spredt rundt om i landet samt til Sverige og London. Som en følge av denne lederen ble avisen stanset og redaktør Hegna arrestert. Han satt i Grini fangeleir til desember 1943.
Da fredsdagene i mai 1945 kom og Hegna igjen skulle utgi avis, stod folk i Stavanger i kjempekøer for å tegne seg som abonnenter. Men avisen startet på bar bakke. Alle maskinene var borte, det samme med alt skriftlig materiell, abonnementskartotek, regnskapsbøker og inventar. Noe kom til rette etter hvert. Personalet var også svunnet inn, men en rekke kom tilbake til avisen fra konsentrasjonsleirer i Tyskland og Norge. Avisen ble senere tilkjent et av de høyeste erstatningsbeløpene i avisoppgjøret etter krigen.
I 1955 ble det bestemt at de to arbeideravisene i Rogaland skulle fusjonere. Ettersom 1ste Mai var størst, overtok denne avisen Haugaland Arbeiderblad i Haugesund og endret samtidig navn til dagens Rogalands Avis. Første utgave av den sammenslåtte fylkesavisen kom lørdag 10. september 1955.[3]
Avisen var etter andre verdenskrig alltid en nummer to-avis. Like etter krigen konkurrerte avisen mot tre andre Stavanger-aviser, der Stavanger Aftenblad var den største, og de to andre konkurrentene var de mindre avisene Dagbladet Rogaland og Stavangeren. Mot slutten på 1960-tallet og gjennom 1970-tallet opplevde avisen en blomstringsperiode under redaktørene Einar Olsen og Per Brunvand. Opplaget økte og nådde sitt høyeste mot slutten av 1970-tallet på over 22 000 eksemplarer. Siden falt opplaget. Avisen var pr. 2023 en av de avisene som mottok mest i pressestøtte.[trenger referanse]
Mot slutten av 1980-tallet ble RA, ved ansvarlig redaktør Engwall Pahr-Iversen og redaktør Tor Egge, stevnet for retten av Fremskrittspartiet for nedlatende og fordømmende karakteristikker av partiet og partiets leder Carl I. Hagen fremsatt i en leder i avisen valgdagen, mandag 14. september 1987. Rettssaken som fant sted i april 1989, endte med at et mindre parti i lederen ble mortifisert av retten.
De siste årene kom Rogalands Avis ut som morgenavis. Det ble utgitt søndagsavis mellom 2004 og 2008 uten særlig suksess. Den forble Norges minste. Sjefredaktør fra 2008 til nedleggelsen i 2024 var Bjørn G. Sæbø. Rogalands Avis var en del av konsernet A-pressen.
Den 18. november 2011 ble Rogalands Avis solgt av A-pressen Lokale Medier til Tanke Media. Tanke Media var da et nyopprettet selskap, der administrerende direktør Raymond Lind og sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i Rogalands Avis satt med hver sin halvdel av aksjene.[5][6]
Den 1. oktober 2014 overtok Mentor Medier AS alle aksjer i Rogalands Avis. Sæbø fortsatte som sjefredaktør, men avisen ble ledet administrativt av Dagsavisens sjefredaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm, som gikk inn som administrerende direktør i Rogalands Avis. Mentor Mediers konsernsjef Helge Simonnes tok samtidig over som styreleder i Rogalands Avis AS. I det nye styret satt også Dagsavisens tidligere sjefredaktør Arne Strand. Fra januar 2015 ble RA relansert som seksdagersavis basert på innhold fra både Dagsavisen og RAs lokale redaksjon. Målet var å lage et fyldigere avisprodukt, basert på internasjonale forretningsmodeller, der Dagsavisen produserte 50 prosent av innholdet, nasjonalt og internasjonalt, mens RAs eksisterende redaksjon stod for 50 prosent lokalt innhold.
Den 25. januar 2024 ble Rogalands Avis besluttet nedlagt, etter at tidligere forsøk på å selge avisen ikke lyktes.[7]
Siste nummer av Rogalands Avis kom ut 3. februar 2024.
Den 25. juni 2024 ble det kjent at mediekonsernet Amedia hadde kjøpt opp rettighetene til den nedlagte avisen.[8] Etter oppkjøpet ble det startet opp en digital byavis for Stavanger, med navnet «RA Stavanger».[9]
Kilder: 1936 og 1946: Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945 (ISBN 82-03-16122-7). Perioden 1947-1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen.[10]
|
|
|
Følgende personer har vært ansvarlig redaktør i Rogalands Avis. Avisen benytter tittelen sjefredaktør for avisens øverste redaksjonelle stilling.
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- 1902–?: Johan Gjøstein
- 1909–1916: Einar Li
- 1921–1934: Børge Olsen-Hagen
- ?: Rolf Gerhardsen
- 1928–1940: Tjøl Oftedal
- 1940–1958: Trond Hegna
- 1955–1965: Peder Næsheim
- 1965–1970: Einar Olsen
- 1971–1975: Per Brunvand
- 1978–1990: Engwall Pahr-Iversen
- 1990–1996: Norulv Øvrebotten
- 1996–2000: Lars Helle
- 2000–2008: Harald Minge
- 2008–2024: Bjørn G. Sæbø
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
