amerikansk film fra 1987 From Wikipedia, the free encyclopedia
RoboCop er en amerikansk science fiction-, action- og fremtidsfilm fra 1987 regissert av Paul Verhoeven. Hovedrollen spilles av Peter Weller, mens andre sentrale roller spilles av Nancy Allen, Dan O'Herlihy, Kurtwood Smith, Miguel Ferrer og Ronny Cox.
RoboCop | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Actionthriller / Science fiction | ||
Utgivelsesår | 1987 | ||
Prod.land | Amerikansk | ||
Lengde | 1 t. 43 min. | ||
Aldersgrense | 18 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Paul Verhoeven | ||
Produsent | Jon Davison | ||
Manusforfatter | Edward Neumeier Michael Miner | ||
Musikk | Basil Poledouris | ||
Sjeffotograf | Sol Negrin Jost Vacano | ||
Klipp | Frank J. Urioste | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Peter Weller Nancy Allen Dan O’Herlihy Ronny Cox Kurtwood Smith Miguel Ferrer | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 13 millioner | ||
Distributør | Orion Pictures | ||
Premiere | 17. juli 1987 24. mars 1988 (Norge) | (USA)||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
RoboCop ble godt mottatt av anmelderne.[1] Den vant en spesial-Oscar for klipp av lydeffekter og fem Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film og beste regi.[2]
Filmen fikk to oppfølgere, en TV-serie og en miniserie. I 2014 kom en nyinnspilling.[3]
Filmen utspilles seg i fremtidens Detroit, en by med ekstrem kriminalitet. Politiet er ikke lenger styrt av staten, men av det private selskapet Omni Consumer Products. For å få bukt med kriminaliteten lanserer de RoboCop – en robot som er i stand til å operere som en politimann, og som i tillegg er udødelig. Det få vet er at RoboCop er skrudd sammen med restene av en sønderskutt politimann. Men menneskerestene i RoboCop utvikler ikke bare mekanisk intelligens og minne, men også selvstendige vurderinger. Han kommer dermed opp i humane anfektelser under jakten på de psykotiske forbrytere og vender seg også mot deres bakmenn.
RoboCop ble jevnt over godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 88 % på Rotten Tomatoes[4] og 67 % på Metacritic.[5] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner.[6]
Den fikk terningkast tre av VGs anmelder.[7] Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «En science-fiction spekket med samfunnssatire, ikke så dum».[8]
Det norske filmsiden CINERAMA vurderte Blu-ray-utgivelsen i 2008 og gav den terningkast tre. Anmelderen skrev følgende: «Robocop er en underholdende action-film, full av blodsprut og vold, men som i dag ikke holder helt mål etter dagens standard. Men det var et morsomt gjensyn med den gamle klassikeren, og det i high def. Det jeg vil legge til er at jeg synes filmen nå ser veldig gammel ut. Jeg husker godt da den kom, og hvor mye som var sensurert vekk på den norske VHS-versjonen på 80-tallet. Og selv om mye var sensurert, syntes vi alle at den likevel var blant de mest voldelige actionfilmene man kunne se».[9]
Den innbrakte over 53 millioner dollar i USA.[10] Den havnet dermed på en 16.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1987.[10] Produksjonsbudsjettet var på 13 millioner dollar.[10]
På grunn dens grafiske voldsskildringer fikk filmen problemer med sensuren i flere land.[11] Den ble enten kraftig klippet eller forbudt. Den fikk opprinnelig en X-rating i USA, men etter at regissøren tonet ned noe av volden fikk den en R-rating.[12] I Norge måtte den klippes ytterligere for å bli godkjent.[13]
|
|
Den ble nominert til ytterligere 11 filmpriser.[2]
RoboCop fikk to filmoppfølgere: RoboCop 2 (1990) og RoboCop 3 (1993). I tillegg kom TV-serien RoboCop: The Series i 1994 og miniserien RoboCop: Prime Directives i 2000. Det kom også to animerte TV-serier: RoboCop: The Animated Series i 1988, og RoboCop: Alpha Commando i 1998-99.
I tillegg til alt dette ble det i perioden 1988-2003 lansert fem videospill, blant annet ett som heter RoboCop versus The Terminator. Det ble også produsert fem ulike tegneserier. En temapark ble også laget som et resultat av filmen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.