Rikssegl
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rikssegl er et segl brukt av et statsoverhode på statens vegne til å bekrefte formelle dokumenter, for eksempel lover, traktater, utnevnelser og sendebrev. I middelalderen spilte rikssegl en langt større politisk rolle og det var mye reell makt forbundet med å ha kontroll over riksseglet. En fyrste hadde normalt også et privatsegl, et sekret, brukt til korrespondanse av mer privat natur. Riksseglet blir også kalt det store seglet, til forskjell fra det lille seglet, sekretet. I forbindelse med seglene utviklet det seg egne embeder som seglbevarer, som gjerne var høye politiske embeder.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/ba/Kong_Haakon_VI_Magnusson_PI_XVII_2.jpg)