Riksdansk

Riksdansk (dansk: rigsdansk) er det standardiserte danske talespråket. Tidligere var det den eneste variant av dansk som var tillatt brukt i radio og TV. Siden 1970-tallet er riksdansk svekket, samtidig med at de danske dialektene i stigende grad har nærmet seg riksdansk.

Historisk betraktet er riksdansk den dialekten som ble talt av borgerskapet i København og Malmö, og det er en dialekt som primært er basert på sjællandsk og (til 1658) skånsk^{[1][2] [3]} .^[4]

Riksdansk er ikke en statisk dialekt, men et språk i rivende utvikling, ikke minst på det lydlige område:

• r er blitt vokalisert etter vokaler.
• Vokalen a er blitt lukket ("fladt")
• Kort o er blitt åpnet (= å).
• De fleste vokaler er blitt betydelig åpnere etter og foran r; motsetningen mellom e/æ og a er blitt opphevet i lukket stavelse foran dentaler og labialer, f.eks. ret = rat, kræft = kraft.
• Forskjellen mellom korte og lange vokaler er opphevet foran bløt d.

Der er en voksende forskjell på dansk rettskriving og den aktuelle uttalen av språket. Rettskrivingen ble fastlagt på 1800-tallet (med mindre revisjoner i løpet av 1900-tallet), men den er basert på den praksis som har vært noenlunde konstant siden 1500-tallet.

Referanser

1. DR P1: Ud med sproget
2. Peter Skautrup: Det danske sprogs historie, s. 259
3. Bent Jul Nielsne og Karen Margrethe pedersen: Danske talesprog, København 1991, s. 12
4. Søren Sørensen: Den danske litteratur begynder i Malmø i Norden Nu, Juni 2008 Arkivert 11. januar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• Det Danske Sprog- og Litteraturselskab

Portal: Danmark