Reiniusøyane

Reiniusøyane er to øyer som ligger vest for Vårsolbukta og øst for Van Muydenbukta, helt nord i stredet Bellsund, som er lokalisert langt sørvest i Nordenskiöld Land på det sentrale Spitsbergen, Svalbard. Øygruppen består av den 500 meter lange, smale Bellsundholmen i nordvest, og den 80 meter lange Sinkholmen i sørøst. Mellom disse og fastlandet (Skjerpeneset) går Holmsundet.

Reiniusøyane

Reiniusøyane på kartet over Svalbard

Her lå på en liten holme nordvest for Sinkholmen en britisk skjerpestasjon reist av Northern Exploration Company for å skjerpe etter sinkblende. Denne hadde bruforbindelse fra Bellsundholmen som også hadde et gruveanlegg.

Øyene inngikk i det som utgjorde Fangstfelt 7 (Lågneset).^[1] Anleggene ble før krigen overtatt av den norske stat.

Øyene har navn etter den svenske Spitsbergen-utforskeren Gustav Paul Reinius.

Referanser

1. Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 57-61.

Eksterne lenker

• Reiniusøyane Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
• Sinkholmen, kulturminnets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnedatabase.
• Bellsundholmen. kulturminnets beskrivelse i kulturminnesøk.