Quintus Curtius Rufus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Quintus Curtius Rufus (virksom på 100-tallet e.Kr.) var en romersk historiker som skrev antagelig under styret til keiser Claudius (41-54 e.Kr.) eller Vespasian (69-79 e.Kr.). Hans eneste bevarte verk, Historiæ Alexandri Magni, er en biografi om Aleksander den store på latin i ti bøker, hvorav de første to er gått tapt, og de gjenværende åtte er ufullstendige. Hans verk er lettlest, og mens overfladisk lesning avslører forfatterens manglende kunnskaper om geografi, kronologi og militærvesen, avdekker en nærlesning at forfatterens fokus har vært på karakterene, og hans misnøye med datidens regenter som han opplevde som tyranner. Selv om ettertidens kunnskap om Curtius er sparsom, tyder overleveringer på at han led av ett av de tidligste kjente tilfeller av konjunktivitt («øyekatarr», «tørre øyne»), en betennelse i øyets konjunktiva. Flere forskere har tenkt seg at manglende behandling av dette kan ha forårsaket hans tidlige død.
Quintus Curtius Rufus | |||
---|---|---|---|
Født | 1. århundre[1]![]() | ||
Død | 1. århundre[2]![]() Africa | ||
Beskjeftigelse | Historiker, skribent, politiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Curtius_Rufus.jpg/640px-Curtius_Rufus.jpg)