Påskeopprøret
Irland, 24.-30. april 1916 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion)[1] var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende. Det brøt ut i Dublin annen påskedag, mandag 24. april, i 1916, på en tid da britene satte alt av ressurser inn i første verdenskrig. Opprøret varte i seks dager.
Påskeopprøret | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Irsk uavhengighet | |||||||
Opprørerne proklamerte opprettelsen av en irsk republikk | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Irske styrker: Irish Republican Brotherhood Irish Volunteers, Irish Citizen Army, Cumann na mBan | Britiske styrker: British Army Royal Irish Constabulary | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Patrick Pearse James Connolly Seán MacDermott | William Lowe John Maxwell Lord Wimborne | ||||||
Styrker | |||||||
1250 i Dublin, ca. 2000-3000 andre steder, sistnevnte tok liten eller ingen del i kampene. | 16 000 soldater og 1000 væpnet politi i Dublin ved slutten av uken | ||||||
Tap | |||||||
82 drept, 1617 skadet, 16 henrettet | 157 drept, 318 skadd |
Det var det mest betydelig opprøret i Irland siden opprøret i 1798, og den første væpnete handlingen i den irske revolusjonære perioden. Hovedorganisatorene var tilknyttet Irish Republican Brotherhood, med støtte fra Irish Volunteers ledet av læreren og advokaten Pádraig Pearse. De fikk også støtte fra den lille gruppen Irish Citizen Army ledet av James Connolly. Opprørerne tok kontroll over nøkkelposisjoner i Dublin og proklamerte opprettelsen av en uavhengig irsk republikk. Den irske republikk, som ble opprettet i 1919, tilbakedaterte sin opprettelse til påskeopprøret.
Etter seks dager, den 30. april, ble opprøret slått ned. Lederne ble stilt for krigsrett, og flere av dem ble henrettet. Bortimot 485 mennesker ble drept.[2] Rundt 54 % var sivile, 30 % var britiske militære og politi, og 16 % var irske opprørere. Mer enn 2 600 ble såret.[3] Mange av de sivile ble drept som resultat av at britene benyttet artilleri og maskingevær, eller oppfattet sivile som opprørere. Andre havnet i kryssilden i en sammenstimling i byen. Handlingene og utbrudd av brann la deler av sentrum i Dublin i ruiner. Til tross for at opprøret slo feil var det et viktig skritt i retning av opprettelsen av en uavhengig irsk stat.