Pythiske leker

Pythiske leker (gresk: Πύθια;) var en av fire fellesgreske lekene og festivaler i antikkens Hellas. De ble avholdt to år etter olympiske leker i Olympia, og mellom hvert de nemeisk (i Nemea) og de isthmisk leker (i Korinteidet). De pythiske leker, som ble grunnlagt en gang på 600-tallet f.Kr., ble avholdt nær Delfi ved en helligdom som ble omtalt som «Pytho» i poetisk språk, noe som igjen henviste til Pythia, prestinnen ved Apollons orakel ved Delfi.^[1] I henhold til myten hadde Apollon drept den store slangen Python på dette stedet.^[2] Lekenes posisjon og status førte til at mindre versjoner ble feiret i mange andre byer i Levanten og Hellas.^[1]

Pythiske leker
Stadion i Delfi
Land		Hellas
Pythiske leker 38°28′58″N 22°29′53″Ø
Pythiske leker på Commons

Lekene var nært tilknyttet til tempelet i Delfi, som fromme besøkte fra hele den daværende kjente verden. Lekene ble arrangert sommeren det tredje året etter olympiske leker, og vinnerne ble kronet med en laurbærkrans, som var hellig for Apollon, og som kom fra Tempe i Thessalia.^[3] Pythiske leker ble rangert som nummer to i betydning bak lekene i Olympia. I motsetning til de olympiske hadde de pythiske også tevlinger konkurranser for kunst og dans, og musikk, lovtale og pantomime lagt til senere. Kvinner fikk delta i noen arrangementer. På 300-tallet f.Kr. ble det holdt dityrambiske (korsang) og dramatiske konkurranser, og først mot slutten av det århundret, da Amfiktyoni (et religiøst-politisk forbund) tok kontroll over helligdommen, ble de atletiske begivenhetene lagt til.^[4]

Historie

Stadion i Delfi

Den historiske tidsrammen for de pythiske leker begynte i 582 f.Kr., da administrasjonen av lekene ble overlevert til Amfiktyoni i Delfi, et råd av tolv greske stammer, på slutten av den såkalte første hellige krigen som skal ha frigjort Delfi og ført til ødeleggelsen av Kirrha.^[5][6] På denne tiden ble ikke lekene holdt hvert åttende år som tidligere, men hvert fjerde år, to år før og etter de olympiske leker, antagelig i slutten av august.^[7]

Forberedelsene til kampene begynte seks måneder før. Ni borgere fra Delfi, kalt theoroi (θεωροί, «iakttagere»),^[8] ble sendt til alle greske byer for å kunngjøre begynnelsen av lekene for å tiltrekke seg idrettsutøvere, samt for å erklære perioden for den hellige våpenhvilen (Hieromenia, ἱερομηνία, «den hellige måneden/tiden»),^[9] med sikte på å beskytte ikke bare theoroi og idrettsutøverne som reiste til Delfi, men også selve Apollon-tempelet. Hvis en by var involvert i væpnet konflikt eller ran i denne perioden, ble innbyggerne forbudt å gå inn i helligdommen, delta i lekene eller konsultere Orakelet. Eksempelvis ble Sparta i 420 f.Kr. ekskludert fra lekene etter å ha invadert Lepreon.^[10] Samtidig tillot våpenhvilen Amfiktyoni å fokusere på å forberede seg til lekene, som blant annet også omfattet restaureringer av alle strukturer i helligdommen, fra templene til gatene og fontenene. Mange mennesker strømmet til spillene fra hele Hellas, og skaffet byen betydelige inntekter.^[11][12]

Startlinjen på stadion i Delphi ble brukt til de pythiske leker og har en utforming representativ for mange antikke greske stadioner: steiner med to linjer der utøverne dyttet tærne, og runde hull der stolper kunne reises for å støtte startsignalmekanismen.

Selv etter innføringen av atletiske konkurranser forble de musikalske begivenhetene de viktigste. De kom først i programmet:^[1]

• Første dag: religiøse seremonier (ofring, framføring av den mytiske kampen mellom Apollon og Python og prosesjon)
• Andre dag: en stor bankett
• Tredje dag: musikalske konkurranser
• Fjerde dag: atletiske konkurranser
• Femte dag: konkurranser med hestestridsvogn

Til tross for framveksten av kristendommen i Romerriket i løpet av 300-tallet e.Kr., forble Delfi et aktivt hedensk sted og de pythiske leker fortsatte å bli feiret i minste fram til 424 e.Kr.^[13]

Inspirasjon fra fortiden til i dag

De moderne olympiske leker er en av de store suksesshistoriene fra forrige århundre. De har utviklet seg fra en kuriositet på slutten av 1800-tallet til en kulturell begivenhet av enorme og globale dimensjoner på 1900-tallet og inn på 2000-tallet. Det første moderne OL, Sommer-OL 1896 som ble holdt i Athen, hadde 245 mannlige idrettsutøvere fra 13 land og ni idretter, men ingen kvinner. De moderne OL skyldes i stor grad innsatsen til en mann, den franske aristokraten Pierre de Coubertin, som også gjorde sitt beste for å innlemme de pythiske leker i olympiske aktiviteter. Kunst og kultur, inspirert fra de pythiske leker, ble da også iverksatt for første gang og ble holdt i forbindelse med Sommer-OL 1912 i Stockholm med en musikkfestival der mange musikere konkurrerte og tok medaljer i tevlinger innen musikk, litteratur, arkitektur, og maleri. I 1948 ble kunstkonkurransene ble forlatt og Den internasjonale olympiske komité til slutt helt og holdent i 1954.^[14]

Det er uansett en bevegelse som begynte i 2011 som er inspirert av de opprinnelige de pythiske leker^[15] og som har et ønske om å gjenopplive disse lekene som Modern Pythian Games («De moderne pythiske leker»).^[16] Det begrunnes med at kunst og kultur har egenverdi i menneskets historie og har hjulpet menneskeheten til å utvikle seg som et sosialt vesen med en dybde av intellektuell og emosjonell kunnskap. Det internasjonale pythiske rådet skal fungere som den øverste myndighet globalt for De moderne pythiske leker med bistand fra tilknyttede nasjoner og eksperter innen kunst og beslektede felt.^[17]

Referanser

1. The Pythian games, Ancient Olympics
2. «Python», Theoi.com
3. Paulson, Ronald; Eisenman, Peter (2007): Sin and Evil: Moral values in literature. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 978-0300120141.
4. «Pythian Games», Pan-hellenic Games
5. Forrest, Georges (1956): «The first Sacred War», Bulletin de Correspondance Hellénique 80, s. 33-52.
6. Robertson, Noel (1978): «The Myth of the First Sacred War», The Classical Quarterly 28(1), s. 38-73
7. «Pythian Games», Oxford Reference
8. «theōroi», Oxford Reference
9. Smith, William (1890): «Hierome´nia», A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, J. Murray
10. Dillon, Matthew (1997): Pilgrims and pilgrimage in ancient Greece, ISBN 0-415-12775-0; s. 3
11. «The Significance Of The Pythian Games», FasterCapital
12. Li, Yingshun (2014): Impact of The Olympic Games on The Host City’s Lodging Market (PDF), thesis, University of Delaware
13. Gregory, Timothy E. (1991): "Delphi", Kazhdan, Alexander, red.: Oxford Dictionary of Byzantium. London and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6; s. 602.
14. Segrave, Jeffrey O. : The Pythian Games. The Real Modern Olympic Games (PDF), Skidmore College, Saratoga Springs, NY
15. «Pythian Games. Let the Games begin», Dalhouse University
16. «Pythian Games in Modern Times», Pythiangames.org
17. «About us», Pythiangames.org

Se også

• Olympiske leker i Olympia
• Nemeiske leker i Nemea
• Isthmiske leker i Korint

Eksterne lenker

• (en) Pythian Games – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «India Paves the Way to Modern Pythian Games», ED Times