Punkrock
From Wikipedia, the free encyclopedia
Punkrock, Punk eller Pønk er en musikksjanger innenfor rock som ble utviklet i 1960-årene i USA, senere kom denne formen for musikk til Frankrike før den for alvor etablerte seg i Storbritannia og Australia. Midt i 1970-årene hadde punken etablert seg i Europa, og har siden blitt en betydelig subgenre innen rocken på verdensbasis.
- Artikkelen handler om musikksjangeren. For motefenomenet og subkulturen, se punk
Punkrock | |||
---|---|---|---|
Opprinnelse: | urpunk, glam punk, garage rock, glam rock, hardrock, surfemusikk | ||
Sted og tid: | Slutten av 1970-tallet; i USA og Storbritannia | ||
Vanlige instrumenter: | Gitar - Trommer - Bass | ||
Popularitet: | Hele verden | ||
Undersjangere | |||
Hardcore punk - Oi! - Post-punk - Rock Against Communism - Skate punk | |||
Krysningsjangere | |||
Two tone - Crust punk - Glam punk - New wave - No wave - Pop-punk - Ska-punk - Støyrock |
Sjangeren / genren har røtter i garasjerock og andre musikkelementer som i dag kan defineres som «urpunk» eller «protopunk». Punkeband forsøkte å unngå (og gjorde opprør med og mot) den populære musikksmaken i 1970-årene og spilte en rask og aggressiv og hard musikk med typisk korte sanger og få instrumenter og ofte politiske eller antisosiale tekster. Punken omfavnet holdningen «gjør-det-sjøl» (uansett hvor bra eller dårlig det er), og mange av gruppene produserte sine egne innspillinger og distribuerte platene i alternative og uformelle kanaler.
På slutten av 1970-tallet hadde band som Sex Pistols og The Clash i London blitt anerkjent som fortroppen av en ny musikalsk bevegelse. I USA hadde blant annet the Ramones, Patti Smith og pop-punkebandet Blondie blitt populære. I løpet av det neste året spredde punken seg til resten av verden. Punk ble et raskt men kortvarig men stort kulturelt fenomen, særlig i Storbritannia.[1] I 1977 hadde Sex Pistols gitt ut albumet Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols, med spor som «God Save the Queen». Og i 1979 ga Clash ut sitt tredje album, dobbeltalbumet London Calling med spor som «London Calling» - begge albumene er regnet som noen av de betydningsfulle punk-albumene i ettertid.
Forløperen til punk var musikere som medlemmene av Velvet Underground og Iggy Pop, men stort sett hadde punk røtter i det lokale miljøet som skydde unna alt som ble regnet som populært («mainstream»). Det oppsto en punkekultur som uttrykte ungdommelig opprør og med antiautoritære ideologier. Punkere, både på og utenfor scenen, kledde seg og smykket seg også felles, hovedsakelig med antiestetiske virkemidler som blant annet hanekam, glorete farger og kjetting.[2]
På begynnelsen av 1980-tallet hadde mer aggressive former for hardrock og Oi! blitt dominerende former for punkrock. Musikere som begynte som, eller var inspirert av, punkband, utviklet en form for «postpunk» og alternativ punk, også for nyveiv i Norge etter den engelske betegnelsen «new wave» («ny bølge»). Mot slutten av hundreåret klarte flere nye punkband som Green Day å gjøre punkemusikken populær, flere tiår etter at den først hadde begynt, men samtidig fjernet den seg fra sine opprinnelige røtter og endte opp som noe annet.