Punk
subkultur / From Wikipedia, the free encyclopedia
Punk eller pønk som motefenomen og subkultur blant ungdom oppstod i forbindelse med den rå og opprørske punkrocken i 1970-årene, men med stilmessige røtter tilbake til 1960-årene. I hovedsak var «punkere» eller «pønkere» kritiske til det etablerte samfunnet og brukte anarkistiske eller nihilistiske motiver som virkemidler for å provosere og påvirke folk. Utøverne og tilhengerne av musikkstilen hadde ofte svarte klær med jakkemerker, naglebelter, ring i nesen og hanekam, blant annet inspirert av Marlon Brandos motorsykkelfigur i filmen «Vill ungdom» (The Wild One) fra 1953.[1]
I tillegg til å være rebelsk mot samfunnet generelt, sto punken også i sterk kontrast til det andre store ungdomsopprøret i 1960-årene, hippiebevegelsen. Hippiene hadde langt hår, fargerike flagrende klær, og lyttet til kompleks «psykedelisk» musikk. Da hippiekulturen i 1970-årene gikk fra å være et ungdomsopprør til å bli et allment akseptert motefenomen, gikk punkerne motsatt vei med korte, blekede frisyrer, tettsittende, sorte klær og rå, enkel musikk.
Noe av det mest sentrale i punken er DIY (Do-It-Yourself, «gjør-det-selv»). Denne holdningen finner vi både hos musikkutøverne og hos punk-publikumet. I stedet for å prøve å få gjennomslag hos de store etablerte plateselskapene i konkurranse med «alle andre», tok mange punkerne heller saken i egne hender og spilte inn plater og ga dem ut selv. Samtidig var flere av punkens mest kjente band på store kommersielle selskaper som Virgin og CBS, henholdsvis «Sex Pistols» og «The Clash». «Gjør-det-selv»-etikken ansporte også punkerne til å lage sine egne blader, såkalte fanziner der de intervjuet band, anmeldte konserter og skrev artikler og lignende. Fanzinene ble en viktig del av punk-subkulturen. Punkerne arrangerte også sine egne konserter, startet egne radiokanaler og -program, og designet sine egne klær.