Proskynesis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Proskynesis (gresk προσκύνησις) viser til den tradisjonelle persiske handlingen med å bukke og bøye seg i underdanighet overfor en person av høyere sosial status. Jo høyere status, jo lavere måtte man bøye seg. I den østlige ortodokse kirke er begrepet proskynesis benyttet teologisk for å indikere høyaktelse gitt til religiøse ikoner og relikvier. Det er adskilt fra begrepet latria, tilbedelse eller forgudelse som tilfaller Gud alene,[1] og fysiske gester i den vestlige kirke som å bøye seg eller knele foran et alter eller ikon.[2]