Prisme (optikk)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et prisme i optikken er et transparent materiale med flate sider. Den mest kjente formen har tre sider og kan brukes til å dele opp hvitt lys i ulike farger. Andre former brukes til å reflektere lyset for eksempel i kikkerter eller for å polarisere lys.
Når lys går gjennom en grenseflate mellom to stoff med ulik brytningsindeks, vil det forandre retning ved at det brytes på en måte som er bestemt av Snells brytningslov. Avbøyningen i et prisme vil avhenge av brytningsindeksen til materialet det er laget av. På grunn av dispersjon er denne avhengig av bølgelengden til lyset. Da hvitt lys inneholder ulike bølgelengder, vil dette bli splittet opp i forskjellige farger tilsvarende disse bølgelengdene.
Lys som beveger seg ut av prismet, vil passere en grenseflate mot luft som har en mindre brytningsindeks enn materialet i prismet. Hvis innfallsvinkelen ved denne flaten er tilstrekkelig stor, vil lyset totalreflekteres. Det er denne effekten som blir benyttet i mange kikkerter.
Ved hver gjenomgang av lyset mellom to stoff med ulik optisk tetthet, vil en del av lyset brytes mens resten reflekteres tilbake. Hvor stor del av det innkommende lyset som går over i disse to komponentene, er bestemt av Fresnels formler. Hver komponent vil også ha forskjellig polarisering. Kombineres denne effekten med totalrefleksjon i en slik grenseflate, kan man skape polarisert lys som i et Nicol-prisme.