Snells brytningslov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen θ2 for lys som går fra medium 1 til et annet medium 2. Den kalles noen ganger for sinusloven da den sier at sinus til denne vinkelen er proporsjonal med sinus til innfallsvinkelen θ1. Denne lovmessigheten ble påvist i 1621 av den nederlandske matematiker Willebrord Snellius (1580–1626) og ble først forsøkt forklart av den franske filosof og naturviter Rene Descartes (1596 - 1650).
Rundt 1660 ga den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) den riktige forklaringen basert på antagelsen at lyset går langsommere i et medium enn i vakuum. Denne reduksjonen av hastigheten er karakterisert ved mediets brytningsindeks. Dermed fikk loven sin endelige form
hvor n1 og n2 er brytningsindeksene i de to mediene. Det er dette resultatet til Fermat som vanligvis blir omtalt som Snells brytningslov.