Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde.^[1] I talt norsk og radikalt bokmål brukes mest -a i stedet for -et. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.^[2]

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!».

Eksempler på preteritum:

Infinitiv	Preteritum	Sterkt/svakt
Å spise	Spiste	Svakt
Å pusse	Pusset	Svakt
Å pusse	Pussa	Svakt
Å prøve	Prøvde	Svakt
Å bo	Bodde	Svakt
Å gå	Gikk	Sterkt
Å være	Var	Sterkt
Å sitte	Satt	Sterkt
Å slåss	Sloss	Sterkt

Referanser

1. Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 3. februar 2014.
2. Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.