![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Posthorn-echt.jpg/640px-Posthorn-echt.jpg&w=640&q=50)
Posthorn
musikkinstrument / From Wikipedia, the free encyclopedia
Posthornet er et signalhorn som tidligere var en del av utstyret til postbøndene. I byene ble posthornet brukt til å varsle postens ankomst og avgang. Ellers skulle postbøndene, som fraktet posten i stafett, blåse i hornet når de nærmet seg skifte. Dette var da et signal til avløseren, neste postbonde, om å gjøre seg klar. På trange veistykker skulle Postens menn «blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholdes,…».[1]
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Posthorn-echt.jpg/320px-Posthorn-echt.jpg)
I Norge ble ikke posthorn tatt i bruk før i 1730. Ellers i Europa kjenner man til bruk av posthorn allerede på 1500-tallet. Trolig var det Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandals amt, som sto bak forslaget om å ta i bruk posthorn i Norge. I 1730 skrev han til generalpostdirektøren og foreslo at de som fraktet posten fra Kristiansand burde utstyres med posthorn. I kongelig resolusjon av 8. april samme år ble det vedtatt at det skulle bevilges 150 daler til innkjøp av posthorn og skilt til samtlige norske postbønder.
Posthornet er heroldhornets arvtager. Heroldene ble ansvarlig for å lese opp kongelige proklamasjoner på torg og kirketrapp. Kongen eller fyrsten bestemte i en sak, og herolden gikk da til byen, blåste i hornet, og leste opp kongens befaling. Ofte ble en skriftlig versjon slått opp på kirkedøren. Heroldene (opprinnelig hæreldste) var hærlederens sekretær og stedfortreder. Heroldene fikk oppdraget å føre riddernes navn og våpen ved ridderturneringer, og rope ut deltagere og vinnere.