Polarsoleie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Polarsoleie (Ranunculus sulphureus) er en flerårig urt i soleiefamilien.
Polarsoleie | |||
---|---|---|---|
Polarsoleie ved Longyearbyen
| |||
Nomenklatur | |||
Ranunculus sulphureus Sol. | |||
Populærnavn | |||
polarsoleie[1] | |||
Hører til | |||
soleieslekta, soleiefamilien, Ranunculales | |||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
For fastlandet:![]() Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard: ![]() LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | våte steder | ||
Utbredelse: | Arktis og tilstøtende områder |
Den blir 5–20 cm høy og har en opprett, ugrenet stengel med noen få blad. Stengelbladene mangler stilk og består av smale fliker. De nedre bladene har stilk og er nyreformete med tre grunne fliker. Blomstene er gule med brunhårete begerblad. Polarsoleie ligner mye på snøsoleie, men kan skilles på at de nedre bladene er grunnere fliket og at basis på bladene er kileformet. Planten vokser på våtere steder enn snøsoleie, som regel langs bekker og snøleier. Polarsoleie blomstrer seinere, etter at snøsoleie har satt frø, og foretrekker mer basisk jord.
Polarsoleie i snever betydning (var. sulphureus) er sirkumpolart utbredt i Arktis. En annen varietet (var. intercedens) vokser på Kamtsjatka og Aleutene. Issoleie er, som mange andre arktiske planter, polyploid, og kromosomtallet er 2n = 8x = 64. I Altaj- og Sajanfjellene finnes en beslektet art, Ranunculus altaicus, med diploid kromosomtall, 2n = 2x = 16. I Europa finnes polarsoleie i nordlige Norge, Sverige, Finland og Russland inkludert Svalbard, Frans Josefs land og Novaja Semlja. I Norge vokser den noen få steder i Troms og Finnmark. På Svalbard og Bjørnøya er polarsoleie vanlig.