Polaritet (kjemi)
elektrisk dipolmoment / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjemisk polaritet er en tilstand i en atomgruppe der den elektriske ladningen er forskjøvet, slik at tyngdepunktene for henholdsvis positiv og negativ ladning ikke ligger på samme sted.[1] Denne forskyvningen har betegnelsen elektrisk dipolmoment og kan angis i Coulombmeter.
Polare molekyler må inneholde polare bindinger på grunn av en forskjell i elektronegativitet mellom de bundne atomer. Et polært molekyl med to eller flere polære bindinger må ha en geometri som er asymmetrisk i minst én retning, slik at bindingsdipolene ikke kansellerer hverandre.
Polare stoffer har en positivt elektrisk ladet ende (+pol), og en negativt elektrisk ladet ende, som for eksempel vannmolekylet.
Polare molekyler samhandler gjennom dipol–dipol intermolekylære krefter og hydrogenbindinger.[2] Polaritet ligger til grunn for en rekke fysiske egenskaper, inkludert overflatespenning, løselighet og smelte- og kokepunkter.[3]