Pittura infamante
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pittura infamante («italiensk» for «ærekrenkende portrett»; i flertall pitture infamanti) var en form for freskomalerier, hvor poenget var å henge ut navngitte personer som enten hadde gjort seg skyld i forbrytelser mot samfunnet, eller som rett og slett var makthavernes motstandere. Maleriene hører til i renessansens Italia, med bystatene i Nord- og Midt-Italia som sentrum for virksomheten.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Pendu_tarot_charles6.jpg/250px-Pendu_tarot_charles6.jpg)
Yndede emner for pittura infamante var forræderi, tyveri, konkurs, falskneri og svindel. Billedkunsten kunne fritt ramme den skyldige selv om bevisførselen var mangelfull og ingen rettskraftige virkemidler sto til rådighet. Dog finnes det ingen eksempler på pittura infamante bevart. Samtidige kilder kan imidlertid fortelle at det gjerne dreide seg om fargesprakende portretter.[2] Noe mer detaljerte beskrivelser av pittura infamante har det heller ikke vært mulig å finne primærkilder til.[3] Derimot finnes noen få blyantutkast til tegninger. Dessuten antas «den hengte mann» blant Tarotkortene å gjengi den arketypiske fremstillingsmåten for pittura infamante, ettersom en nettopp i Nord-Italia på samme tid (i 1440-årene), tok til å produsere og spre slike kortstokker.[4]