Petralonagrotten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Petralonagrotten (gresk: Σπήλαιο Πετραλώνων, spήlaio petralώnwn), også kjent som grotten med de røde steinene (Σπήλαιο, Κόκκινες Πέτρες, spήlaio kόkkines pέtres), er en karstgrotte som befinner seg 300 meter over havet ved den vestlige foten av Katsikafjellet. Grotten ligger omkring 1 km øst for landsbyen Petralona, omkring 35 km sørøst for byen Thessaloniki på halvøya Khalkidiki i regionen Makedonia i Hellas. Grotten ble oppdaget den 10. mai 1959 etter at erosjon hadde skapt sprekker i fjellet.
| Petralonagrotten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Petralonagrotten 40°22′11″N 23°09′33″Ø | |||
Grotten er utsmykket med imponerende formasjoner av stalaktitt og stalagmitt, og med sin overflod av fossiler tiltrakk grotten seg snart geologer og paleontologer. Etter flere tiår med utgravninger er grotten åpen for almenheten. Vitenskapelig arbeid er dokumentert og presentert i Antropologisk museum i Petralona, et nærliggende arkeologisk museum.[1]
Grotten tiltrakk seg paleontologers interesse i 1960 da det ble funnet et kranium av et arkaisk menneske kjent som «petronakraniet».
Petralonagrotten er en grotte ved foten av det omkring 700 meter høye Katsikafjellet. Dens dannelse begynte under Juratiden for omkring 150 millioner år siden, da undersjøiske sedimenter vokste frem. Grottens sedimenter er inndelt i flere stratigrafiske lag, og dens viktigste rom var sannsynligvis formet under pliocen for 5 millioner år siden.[2][3]
Grotten ble oppdaget av en lokal geitegjeter ved navn Philippos Chatzaridis (1880–1984). Liksom resten av innbyggerne i Petralona, hadde han emigrert fra Anatolia i 1922 etter den gresk-tyrkiske krig. Philippos hadde lagt merke til at det blant kalksteinsbergartene i fjellet gikk en 0,7 meter lang oval sprekk, fylt med steiner og sand. Etter vinteren smeltet snøen rundt sprekken tidligere enn andre steder i fjellet, og luften der var varmere enn ellers. Om sommeren var temperaturen der lavere enn i områdene omkring. I tillegg ble det noen ganger hørt en jevn, susende lyd fra sprekken, som fra et åndedrett. Derfor antok Philippos at det under sprekken passerte en underjordisk vannstrøm, som skapte den susende lyden og som holdt lufttemperaturen jevn.[4]
Selv om en vannkilde kunne være nyttig for landsbybeboerne, lyttet de ikke på Philippos' råd. Langt om lenge dro en gruppe landsbybeboere til stedet. Den 10. mai 1959 gravde de opp jorda fra sprekken, og så at den førte til en smal underjordisk vertikal passasje. De to landsbybeoerne Vassilis Giannakopoulos og Christos Sariannidis senket seg ned omkring 7–10 meter, ved å bruke tau og lightere. Til deres overraskelse fant de ingen vannkilde, men en grotte.[4]
Senere samme år oppdaget de at veggene i sprekken bestod av sementert jord. De gravde ut en omkring to meter bred åpning, og skapte den første kunstige inngangen. Selv om dette lettet utforskningen av grotten, tiltrakk det seg skattejegere og fossilsamlere som skadet et miljø som hadde vært uberørt i hundretusener av år. Landsbybeboerne oppdaget senere flere 8–10 meter høye kamre og ganger med vakre formasjoner av stalaktitt og stalagmitt.[4]
Formasjonene ligner gigantiske kaktuser, rosa perler, stødige søyler og vakre gardiner, og flere steder er det vanndammer. Grottens areal er omkring 10 400 m² og lengden på grottegangene er omkring 2 000 meter. Temperaturen holder seg stabilt på + 17 ° C hele året.[4]
I 1968 sørget Dr. Aris Poulianos (f. 1924), president i den greske antropologiske forening, for at inngangen ble stengt med en beskyttelsesdør.[4]
Inngangen til grotten
| Archanthropus | |||
|---|---|---|---|
 Petralonakraniet dekket av stalagmitt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Archanthropus Aris Poulianos, 1981 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Overfamilie | Menneskeaper | ||
| Familie | Store aper | ||
| Slekt | Arkaiske mennesker Archanthropus | ||
| Alder | Mellom 240 000 and 160 000 år | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Hellas | ||
| Utbredelse: | Hellas | ||
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
