![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Pearls_2.jpg/640px-Pearls_2.jpg&w=640&q=50)
Perle
fremmedlegeme belagt lagvis med perlemor / From Wikipedia, the free encyclopedia
Perle er en kalkdannelse som oppstår hos muslinger når et sandkorn eller lignende fremmedlegeme trenger inn mellom skalldelene. Selve perlen består av det samme materialet som dannes på muslingskallets innside - perlemor, som er en mikroskropisk struktur som består av tynne lag som er «limt» sammen av vekselvis conchiolin og ørsmå sekskantede kalkkrystaller av aragonitt, som er en kilde til kalsiumkarbonat.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Pearls_2.jpg/640px-Pearls_2.jpg)
(CaCO3 - kalsiumkarbonat)
Perler betraktes og håndteres som edelstener og edelmetaller, men de er altså dannet av et organisk materiale. Tilnærmet perfekte perler er runde og har en iriserende glans, og menneskeheten har gjennom årtusener latt seg tiltrekke av denne spesielle glansen som perler har. Den moderne benevnelsen perle kan imidlertid både vise til ei ekte naturperle eller kulturperle, samt til ei uekte syntetisk perle eller ei perleformet kule av et helt annet materiale. Så kvaliteten og verdien varierer mye.
Ekte perler dannes gjennom at muslingen utskiller en perlesubstans for å innkapsle fremmedlegemet, fordi det skaper irritasjonen. Det legges lag på lag av perlesubstans over fremmedlegemet, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Perfekte naturperler er svært sjeldne og meget kostbare.[1]
Verdens største perfekte perle, kanskje synonym med «Pearl of Kuwait» (64,5 karat (12,9 gram)), ble funnet i Persiagolfen på 1600-tallet, og måler cirka 7,5 x 5 cm. Den har form som en dråpe, og noen mener den er synonym med den dråpeformede perlen Maria I av England bærer på noen av sine portretter. En kinesisk forretning skal ha gjort en krone av perlen, som trolig oppbevares i en bankboks i London, med ukjent eier. Verdens trolig største perle, «Pearl of Puerto», ble funnet av en lokal fisker på øya Palawan i Filippinene omkring 2006. Den veide cirka 34 kg og ble i 2016 anslått å ha en verdi på cirka US$ 100 millioner.[2]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/Crown_Queens_Bavaria_Schatzkammer_Residenz_Munich.jpg/640px-Crown_Queens_Bavaria_Schatzkammer_Residenz_Munich.jpg)
Erfaringer fra Bayern i Tyskland på 1800-tallet tilsa at man måtte åpne 2 701 ferskvannsskjell for å finne ei god perle, 2 215 for å finne ei middels god perle, og 103 ferskvannsmuslinger for i det hele tatt å finne ei perle.[3] Brander (1957) hevdet at man trolig måtte åpne 10 000 skjell for å finne ei verdifull perle.[4] Ziuganov et al. (1994) hevder at utbyttet etter å ha åpnet 1 000 skjell større enn 7 cm normalt vil være 4–5 perler, hvorav 1–2 vil kunne ha noen verdi.[5] I dag regner man imidlertid med at bare hvert tusende ferskvannsskjell inneholder ei perle, og at bare hver tusende perle holder god nok kvalitet til å ha noen verdi som et smykke.[6]
I Japan lyktes man i 1890-åra med å stimulere perleøsters til å danne perler, gjennom å sette inn et implantat i en østers. Implantatet var en liten kule av perlemor. Dette ga opphav til såkalte kulturperler, som altså er en perle som dannes naturlig over et implantat. Senere har man også lykkes med å stimulere ferskvannsmuslinger til å danne kulturperler. I dag er så godt som alle ekte perler kultiverte.