Percy Bysshe Shelley
From Wikipedia, the free encyclopedia
Percy Bysshe Shelley (født 4. august 1792, død 8. juli 1822) var en av de fremste engelske poetene i romantikken og er vurdert av litteraturforskerne som en av de fineste lyriske poetene i det engelske språk. Han var en radikaler i sin poesi som vel som i sine politiske og sosiale syn, og Shelley oppnådde ikke berømmelse i løpet av sin levetid, men anerkjennelsen for hans poesi vokste jevnlig etter hans for tidlige død. Shelley var et hovedmedlem av en nær sirkel av visjonære poeter og forfattere som omfattet lord Byron; Leigh Hunt; Thomas Love Peacock; og hans egen hustru, Mary Shelley, forfatteren av den gotiske romanen Frankenstein.
Shelley er kanskje best kjent for slike klassiske dikt som «Ozymandias», «Ode to the West Wind», «To a Skylark», «Music», «When Soft Voices Die», «The Cloud» og «The Masque of Anarchy». Hans andre betydelige verker omfatter lange, visjonære dikt som «Queen Mab» (senere omarbeidet til «The Daemon of the World»), «Alastor», «The Revolt of Islam», «Adonaïs», det uferdige verket «The Triumph of Life»; og de visjonære versedramaene The Cenci (1819) og Prometheus Unbound (1820).
Hans tette sirkel av beundrere omfattet imidlertid en del av samtidens progressive tenkere, inkludert hans framtidige svigerfar, filosofen William Godwin. Selv om Shelleys produksjon av poesi og prosa forble jevnlig hele hans liv, avslo de fleste utgivere og tidsskrifter å trykke hans verk i frykt for å bli arrestert sammen med forfatteren for blasfemi eller oppvigleri. Shelley kom ikke til å leve lenge nok til oppleve suksess og innflytelse, skjønt begge deler ble oppnådd fram til i dag ikke bare i litteraturen, men også innenfor sosiale og politiske tanker.
Shelley ble et idol og et forbilde for de neste tre eller fire generasjoner poeter, blant annet de betydningsfulle viktorianske og preraphaelittiske poeter som Robert Browning og Dante Gabriel Rossetti. Han ble beundret av ulike skikkelser Oscar Wilde, Thomas Hardy, George Bernard Shaw, Bertrand Russell, W. B. Yeats, Karl Marx, Upton Sinclair og Isadora Duncan.[20] Henry David Thoreaus sivile ulydighet var åpenbart påvirket av Shelleys ikkevoldelige protester og politiske handlinger.[21] Shelley døde i en drukningsulykke i La Spezia-bukten utenfor Liguria i Italia og ble gravlagt på Cimitero acattolico di Roma.