Per Olof Sundman
svensk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Per Olof Sundman (født 4. september 1922 i Vaxholm i Sverige, død 9. oktober 1992[9] i Stockholm) var en svensk forfatter og politiker (Centerpartiet).
Per Olof Sundman | |||
---|---|---|---|
Født | 4. sep. 1922[1][2][3][4] Vaxholms församling[3] | ||
Død | 9. okt. 1992[1][2][4][5] (70 år) Stockholm Kungsholm[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, politiker | ||
Embete |
| ||
Parti | Centerpartiet[3] | ||
Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
Medlem av | Svenska Akademien[7] | ||
Utmerkelser | Östersunds-Postens litteraturpris (1965) Signe Ekblad-Eldhs pris (1965) Kommandør av første klasse av Finlands løves orden[8] |
Sundman debuterte med novellsamlingen Jägarna i 1957 og vakte i 1960-årene internasjonal oppmerksomhet som prosaist gjennom romaner som Skytten (1960), Expeditionen (1962) og Ingenjör Andrées luftfärd (1967). Den sistnevnte boka fikk han Nordisk råds litteraturpris for i 1968,[10] og den ble senere filmatisert av Jan Troell i 1982 med Max von Sydow og Sverre Anker Ousdal i ledende roller.
Miljøene i Sundmans fortellinger er ofte preget av det jämtlandske landskapet der han hadde bosatt seg. Fortellerteknikken hans, med et stramt, tilbakeholdende og presist språk, har vært sammenlignet med Ernest Hemingway og de islandske sagaene (Sundmans roman Berättelsen om Såm (1977) bygger for øvrig på en islandsk saga fra 900-tallet, Sagaen om Ravnkjell Frøysgode), og er klart beslektet med stilen i den franske nyromanen.
I ungdommen var Sundman medlem i det nazistiske Nordisk Ungdom, noe som ikke ble offentlig kjent før etter Sundmans død, og da gav opphav til en debatt. Sundman hadde holdt sitt tidligere engasjement i den nazistiske bevegelsen hemmelig for allmennheten i etterkrigstiden, og lyktes å bli politiker med stor innvirkning i Centerpartiet. Han var riksdagsrepresentant for dette partiet i perioden 1969–79. Om Sundmans relasjon til nazismen og om hvordan han senere tidde om bakgrunnen sin, skriver journalisten Per Svensson i boka Frostviken (Bonniers, 1998).
Sundman drev også en hotellkjede, og var medlem av Svenska Akademien 1975–1992, stol 6.[9]