Peng Zhen

Peng Zhen (kinesisk: 彭真, pinyin: Péng Zhēn, født 12. oktober 1902 i Quwo i Linfen i Shanxi i Kina, død 26. april 1997 i Beijing) var borgermester i Beijing og senere formann for Folkerepublikken Kinas Nasjonale Folkekongress. Han var det første medlem av politbyrået som ble offentlig fornedret da kulturrevolusjonen begynte i Folkerepublikken Kina i 1966.

Peng Zhen
Født		12. okt. 1902 Quwo
Død		26. apr. 1997 (94 år) Beijing
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1983–1988) borgermester av Beijing (1951–1966) Secretary-General of the Standing Committee of the National People's Congress (1954–1965) Secretary-General of the Standing Committee of the National People's Congress (1979–1980) Head of the Organization Department of the Chinese Communist Party (1944–1953) Secretary of the Beijing Committee of the Chinese Communist Party (1948–1966) Secretary of the Central Political and Legal Affairs Commission (1980–1982) medlem av Den nasjonale folkekongress (1st National People's Congress)
Ektefelle		Zhang Jieqing
Barn		Fu Yan Fu Rui Fu Yang
Parti		Kinas kommunistparti (1923–)
Nasjonalitet		Qing-dynastiet Kina
Gravlagt		Babaoshan revolusjonære gravlund
Peng Zhen på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Peng Zhen var sønn av fattige bønder i Quwo i den nordkinesiske provins Shanxi.^[1] Trass i at han kom fra fattigslige kår dikk han gå på en middelskole der.

Snart ble han med i den kommunistiske underkrunnsorganisasjonen Den sosialistiske ungdomsliga. Hans politiske undergrunnsarbeid rettet mot det nasjonalistiske regjeringspartiet Kuomindang førte til at han i 1923 fikk sin første fengselsstraff.

Kommunistisk politiker

Etter løslatelsen samme år ble han medlem av det kinesiske kommunistparti, da som et grunnleggende medlem av partiet i provinsen Shanxi. Han ble arrestert i 1929, men fortsatte sitt politiske arbeid i all hemmelighet mens han satt fengslet.

Etter at han ble løslatt i 1935 begynte han å organisere en motstandsbevegelse mot de invaderende japanske styrker. Han steg også i gradene i kommunistpartiet og tillegges en del av æren for erobringen av Beijing i 1948 under den kinesiske borgerkrig.

Peng var medlem av en rekke sentralkomiteer og av sekretariatet for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Han ble borgermester for Beijing i 1951.

Peng kom i unåde hos Mao Zedong i april 1966 da han kritiserte Maos oppfatning om at all litteratur måtte støtte opp om staten. Han overlevde kulturrevolusjonen, og ble rehabilitert under Deng Xiaoping. Han ble så sekretær for partisentralkomiteens kommisjon for politiske og juridiske anliggender i 1980. Som formann for den stående komite for Folkerepublikken Kinas sjette nasjonale Folkekongress (1983) arbeidet han for å styrke folkekongressens makt.

Peng trakk seg tilbake fra sine ledende politiske verv i 1988.

Han betraktes som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige.

Referanser

1. Wolfgang Bartke: Die großen Chinesen der Gegenwart: ein Lexikon 100 bedeutender Persönlichkeiten Chinas im 20. Jahrhundert. 1. Aufl. – Frankfurt am Main : Suhrkamp, 1985, s. 199

Litteratur

• Pitman B. Potter, From Leninist Discipline to Socialist Legalism: Peng Zhen on Law and Political Authority in the PRC, Stanford University Press; 1 edition (March 13, 2003), hardcover: 272 pages, ISBN 0804745005 ISBN 978-0804745000

Eksterne lenker

• (en) Peng Zhen hos China Vitae