Pehr Evind Svinhufvud
finsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pehr Evind Svinhufvud (født 15. desember 1861 i Sääksmäki, død 29. februar 1944 i Luumäki) var en finsk politiker som tilhørte det Ungfinska partiet inntil dets splittelse i 1918, senere tilhørte han Samlingspartiet. Han var Finlands tredje president, fra 1931 til 1937.
Quick Facts Født, Død ...
Pehr Evind Svinhufvud | |||
---|---|---|---|
Født | Pehr Evind Svinhufvud 15. des. 1861[1][2][3][4] Sääksmäki (Det russiske keiserdømmet, Storfyrstedømmet Finland)[5] Rapola | ||
Død | 29. feb. 1944[2][3][4][6] (82 år) Kotkaniemi[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Mastergrad | ||
Utdannet ved | Helsingfors universitet Helsinki Normal Lyceum Imperial Alexander University | ||
Ektefelle | Ellen Svinhufvud (1889–1944) | ||
Far | Pehr Kustavi Svinhufud, heir of Qvalstad & Rapola[7] | ||
Mor | Olga Becker[7] | ||
Barn | Yngve Svinhufvud Veikko Svinhufvud Eino Svinhufvud | ||
Parti | Ungfinska partiet[8] | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Gravlagt | Luumäki | ||
Medlem av | Kagalen | ||
Utmerkelser | 17 oppføringer
Den hvite ørns orden (1935)[9]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1927)[10] 1. klasse av Ørnekorsets orden (1931)[11] Grand Cross of the Order of Merit of the Kingdom of Hungary[12] Serafimerordenen (1932)[13] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1918)[14] Muhammad Ali-ordenen (1936)[15] Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (1931)[16] Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (1931)[17] 1. klasse av Den hvite løves orden (1931)[18] Storkors av Den nederlandske løves orden (1932)[17] Kjede av Den hvite løves orden (1932)[18] Suojeluskuntain rautainen ansioristi[19] Storkors av Den røde ørns orden[19] Iron Cross on white ribbon[20] 1. klasse av Den røde ørns orden (1918)[21] Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1936)[22] | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Close
Han var jurist av utdannelse, og var den første talmannen (parlamentspresidenten) for Lantdagen fra 1907 til 1912. Han ble deportert til Sibir i 1914 for sin passive motstand mot det russiske styret, og var sentral i intervalperioden 1917-1919, som statsoverhode for den parlamentarisk baserte hvite side under den finske borgerkrigen januar-mai 1918 og som riksforstander mai-desember 1918.