![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Samuel_Daniell_-_Kora-Khokhoi_preparing_to_move_-_1805.jpg/640px-Samuel_Daniell_-_Kora-Khokhoi_preparing_to_move_-_1805.jpg&w=640&q=50)
Pastoralisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pastoralisme eller pastoralt landbruk er den grenen av landbruk som omfatter landbruksdrift med dyr. Det inkluderer pleie, opprettelse, pasning og bruk av dyr, slik som kveg, kameler, geiter, lamaer, får, og så videre. Denne typen landbruk kan være mobilt, hvor besetningen flyttes ved jakt etter friskt beite og vann.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Samuel_Daniell_-_Kora-Khokhoi_preparing_to_move_-_1805.jpg/640px-Samuel_Daniell_-_Kora-Khokhoi_preparing_to_move_-_1805.jpg)
Det finnes flere former for pastoralisme rundt omkring på jorden. Sammensetningen av besetninger, ledelsespraktiser, sosial organisering og andre aksepter av pastoralisme varierer. Mange tradisjonelle praksiser har også måtte tilpasse seg den moderne verdens skiftende betingelser. Eksempler på pastorale sosiale grupper er samene, beduinene, masaiene og navajoene.
Pastoralisme har generelt et mobilt aspekt, å flytte dyreflokken i søken etter gode beitemarker og vann, i kontrast til pastoralt fedrift (i motsetningen til åkerbruk) hvor stedfaste bønder dyrker sin avling og forbedrer beitemarkene for sin buskap. Pastoralisme er en vellykket strategi for å ernære en befolkning på lite produktiv land, og tilpasser seg til miljøet og dets knappe ressurser. Eksempelvis på savannene samles pastorale grupper og deres buskap når det er rikelig med vann og det er rike beitemarker, men sprer seg når savannene tørker opp.[1]