Passivhus
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Passivhus (tysk: Passivhaus) er hus med en spesiell konstruksjon som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Konseptet er utviklet i Tyskland, der det også er utarbeidet kriterier for sertifisering av passivhus og passivhusutbyggere. Passivhus har et energibehov som er ca. 25% av normen for tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning.
.svg)
I dag finnes det mer enn 40 000 passivhus rundt om i verden, hovedsakelig i Tyskland og Østerrike, men også Sverige har vært tidlig ute og har per i dag over 1 000 ferdige prosjekter. Konseptet omfatter både boliger, kontorbygg, skoler, barnehager, idrettshaller og sykehus.
Innføring av krav vedrørende passivhus i Norge diskuteres både politisk og i byggenæringen. Det er uenighet om hvorvidt passivhusmodellen er en god måte å redusere energibruk i bygninger på. Tilhengere av passivhus ønsker å gjøre dette konseptet til lovpålagt standard. Under en konferanse i Oslo i juni 2011 ble ulike synspunkter og erfaringer presentert.
Sintef Byggforsk i Norge mener passivhus-standard kan og bør innføres allerede i 2015. For å få til dette er det viktig å fjerne motforestillingene, i tillegg til å utvikle kompetanse, teknologi og produkter, ifølge forskningsdirektør Kim Robert Lisø.
Det er ikke innført en egen sertifiseringsordning for passivhus i Norge, men i 2011 kom en norsk standard for passivhus boliger; NS 3700 – kriterier for passivhus og lavenergihus – boligbygninger.
NS 3700 inneholder kriterier for passivhus og lavenergihus. Standarder er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder.
Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetap, oppvarmingsbehov og energiforsyning samt minstekrav til bygningskomponenter og lekkasjetall og videre krav til prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for boligbygninger som kan defineres som passivhus og lavenergihus i norsk klima. Standarden angir tre nivåer av energieffektive boligbygninger: – passivhus; – lavenergihus klasse 1; – lavenergihus klasse 2. Standarden dekker bygninger for boligformål slik som eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og boligblokker. Kravene i standarden gjelder for hele bygninger, men kriteriene kan også benyttes til å prosjektere deler av bygninger, slik som en enkelt leilighet, del av en tomannsbolig eller en enkel rekkehusleilighet. Standarden gjelder både for nye boligbygninger og rehabilitering av eksisterende boligbygninger til lavenergi- eller passivhusstandard. Standarden kan brukes til å – vurdere om bygningen tilfredsstiller kravene til passivhus og lavenergihus; – stille krav til produkter og bygningselementer som benyttes i passivhus og lavenergihus; – stille utførelseskrav til bygningstekniske arbeider for passivhus og lavenergihus. Standarden kan videre danne grunnlag for forskriftskrav og energi- og miljømerkeordninger. Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS 3031.
- Kravene til passivhus er nedfelt i Norsk Standard 3700:2010. - Begrepet passivhus ble først tatt i bruk i Tyskland som en privat standard. - NS3710 er den første norske standarden, den har også med lavenergihus kategori 1 og 2. Noen av de viktigste kravene er følgende: - Der middeltemperaturen er høyere eller lik 6,3° C skal beregnet energibehov til oppvarming ikke overstige 15 W/m²/år. Der middeltemperaturen er lavere enn 6,3° C skal energibehovet ikke overstige 15W + 2,1 x (6,3 – årsmiddeltemperaturen) - Videre er det et krav at passivhus har et varmesystem som i vesentlig grad kan benytte andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Det er satt minstekrav til bygningsdeler og komponenter, samt lekkasjetall.
- U-verdi for yttervegg: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) - U-verdi for tak: mindre eller lik 0,13 W/(m²K) - U-verdi for gulv: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) - U-verdi for vindu: mindre eller lik 0,80 W/(m²K) - Årsgjennomsnittet for temperaturgjenvinningsgrad for varmegjennvinner (større eller lik) 80 % - Lekkasjetall ved 50 Pa mindre eller lik 0,60 h-1
Byggforskserien for passivhus SINTEF Byggforsk har en liste over de viktigste justeringene og nyutgivelsene i Byggforskserien som de kan ha klare i løpet av et år eller to, og som skal gi byggenæringen tilstrekkelig dokumentasjon til å bygge gode passivhus. Her er listen:
- De overordnete prinsippene for et passivhus - Yttervegger - Tak - Innsetting av vinduer - Tetthet - Utvidelse av kuldebroatlaset - Behovsstyrt ventilasjon - Forenklet vannbåren varme
Det tyske passivhaus-instituttet: Passivhaus-instituttet i Darmstadt i Tyskland har følgende kriterier for passivhus:
En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av varmepumper som tar varme fra avtrekkslufta, og/eller termiske solfangere. Det lave, resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt generert fornybar energi (solceller på taket, vindmøller, biobrenselkjel eller lignende).
Energi-simulering for et passivhus-prosjekt er gjort ved hjelp av PHPP,[1] et verktøy utviklet av Passivhus Institut i Darmstadt, som evaluerer virkningen av alle bygningselementer, klimasammenheng, kuldebroer, sol, varme krav og energiforbruk av husholdningsapparater, blant andre i prosjektet.[2]
Redusert energibruk som følge av mer energieffektive bygg er det viktigste enkelttiltaket for å redusere det norske energiforbruket.
Et passivhus har noe høyere byggekostnader enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1 100 kroner/m². Enova støtter passivhus-prosjekter med 450 NOK/m² for ny bolig og 700 NOK/m² for rehabilitering.[3] Med dagens energipriser vil den ekstra kostnaden være innspart etter 4-11 år.
I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort og god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med kvaliteten på inneklimaet og komfort.
Samtidig som passivhus-standarden har blitt mere anerkjent, har også kritikken vokst. Arkitekgruppe Gaia, som i årevis har arbeidet med utvikling av klima- og miljøvennlige bygninger er ytterst skeptiske til å gjøre passivhuset til enerådende standard. De mener dette vil gi et stivbeint og autoritært regelverk på byggebransjens premisser, som sperrer for andre måter å tenke lavenergibygg på. De tviler dessuten på at den reelle ytelsen til passivhusene kan bli så god som forkjemperne hevder, og peker på at oppnåelse av maksimal effekt stiller urealistiske krav både til entreprenør og til brukerne av boligen – i hele dens livsløp. Debatten skjøt fart etter at det ble offentliggjort en svensk studie[4] som konkluderer med at passivhus riktig nok kan ha et lavere energiforbruk enn tradisjonelle hus mens bygningen er i bruk, men at regnestykket blir helt annerledes i et livsløpsperspektiv, der produksjon og destruksjon av bygningsmaterialene er tatt med.
I byggebransjen er nærmere halvparten av utslippene knyttet til framstilling og transport av byggematerialene og til selve byggeprosessen[5], mens bruken av den ferdige bygningen bare står for den andre halvdelen. Det er derfor betydelig rom for innsparing gjennom fornuftig valg av byggematerialer. Dette er ikke innregnet i passivhus-standarden som ensidig legger vekt på hvordan bygningen skal fungere etter at den er oppført.
Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har spesialisert seg på innemiljø og helse. Han advarer mot risikoen for dårlig innemiljø i passivhus i en artikkel i Aftenposten Nettavisen ved å bruke eksempler fra eksisterende bygninger (ikke passivhus).[6] En norsk arkitekt, ekspert i passivhus, hadde svart på artikkelen med argumenter knyttet til passivhuskonseptet.[7]
I Norge er antallet passivhusprosjekter økende ettersom folk blir mer interessert i komfort og energisparing, og over 1 000 boliger med passivhusstandard er under planlegging.
Det første sertifiserte norske passivhuset ble bygget i 2007 i Sørumsand[8] ca. 30 km øst for Oslo, og består av 2 leiligheter, med et samlet areal på 322 m².
Et prosjekt er Stoknes i Ladeveien i Oslo.[9] Eneboligen er Oslos første passivhus. Det overordnede målet med prosjektet har vært å utvikle et helhetlig, energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre som byggemetode. Det har vært en utfordring å møte den nye standarden for passivhus, men prosjektet viser at dette er fullt mulig også for relativt små eneboliger.[10]
Et annet passivhusprosjekt er Løvåshagen Borettslag,[11] 28 leiligheter i Fyllingsdalen, Bergen. Disse boligene er planlagt med 35–40 cm varmeisolasjon i yttervegger, 50 cm isolasjon i yttertak og 35 cm isolasjon i gulv på grunn. Foruten høyeffektiv varmegjenvinning fra ventilasjonslufta og svært god lufttetthet, planlegges boligene med vakumsolfangere på taket. Fjernvarme vil dekke den delen av oppvarmingen som ikke dekkes med solvarme.[12]
Nordens største passivhusutbygging foregår ved Jakobsli i Trondheim og heter Miljøbyen Granåsen[13]. Her bygges det ca. 425 boliger hvorav 17 eneboliger, 67 rekkehus og 341 leiligheter, totalt ca. 32 000 m2.
Det finnes bla et prosjekt i Myhrerenga borettslag i Skedsmo kommune. Der er det 7 boligblokker fra sent 1960-tall som rehabiliteres med bruk av passivhuskomponenter for å komme så nær passivhusstandard som mulig.[14] Prosjektet er forventet ferdig mars-mai 2011.
Et jordskip er en type passivt hus laget av naturlige og resirkulerte materialer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
